Giuseppe Pecci den yngre

Giuseppe Pecci (født 13. desember 1807 i Carpineto ved Anagni i Kirkestaten, død 8. februar 1890 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler og var tilknyttet den romerske kurie. Han ble blant annet prefekt for Kongregasjonen for studiene 1884. Pecci tilhørte Jesuittordenen. Han ble kreert til kardinal i mai 1879 av sin bror, pave Leo XIII.

Giuseppe Pecci den yngre
Født		13. des. 1807 Carpineto Romano
Død		8. feb. 1890[1] (82 år) Roma
Beskjeftigelse		Filosof, katolsk prest (1837–), bibliotekar
Embete		Kardinal (1879–)
Utdannet ved		Gregoriana
Far		Domenico Lodovico Pecci
Mor		Anna Francesca Prosperi Buzi
Søsken		Leo XIII Giovanni Battista Pecci
Nasjonalitet		Kirkestaten (1807–1871) Kongedømmet Italia (1871–1890)
Gravlagt		Campo Verano
Våpenskjold
Giuseppe Pecci den yngre på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Pecci var en av syv sønner til greve Lodovico Pecci og hans hustru Anna Prosperi Buzi. Familien var dypt religiøs. Sammen med sin bror Vincenzo begynte han i 1818 studier ved jesuittenes kolleg i Viterbo, der han ble til 1824. Det året ble de begge kalt til Roma, der moren lå for døden.

Fan Ludovico Pecci ville ha sine barn omkring seg etter han mistet sin hustru, og derfor ble de hos ham i Roma, og begynte på jesuittenes Collegium Romanum. I 1828 ble det aktuelt for dem å velge yrke, og Giuseppe inntrådte da, etter tre år som novise, i jesuittordenen, mens Vincenzo valgti å ble sekularprest.

Jesuitt

Som jesuitt fikk han mulighet til å undervise ved ordenens læresteder, og han ble foreleser om thomismen ved Collegium Romanum. Etter at broren ble biskop av Perugia og uttrykkelig sagt at dette var hans vilje, ble Giuseppe professor ved det teologiske seminar der,^{[trenger referanse]} og han var så i ti år, 1849–1859. Da byen ble inntatt av Piemontes hær i 1860 kalte pave Pius IX ham til Roma med et tilbud om et professorat i teologi. Paven kalte ham også til den pavelige kommisjon som skulle forberede første Vatikankonsil. Det var vanskelig å finne god thomistisk undervisning, og unge akademikere som Joseph Gredt fra andre land søkte seg til Giuseppe Pecci og Tommaso Maria Zigliara.^{[trenger referanse]} Pecci frasa seg sitt professorat i 1870, som følge av at han ikke ville sverge den antipavelige ed som den nye italienske regjering krevde.^{[trenger referanse]} Han drev deretter med teologisk forskning.

Kardinal

Kardinalkollegiet insisterte i 1879 på at pave Leo XIII skulle opphøye sin bror Giuseppe til kardinal. Giuseppe Pecci ble kardinaldiakon av Sant'Agata dei Goti den 12. mai 1879, 71 år gammel, ved brorens første konsistorium. Han ble dermed den siste som ble elevert til kardinal som selv tilhørte en paves familie.

Seremonien beskrives av Ludwig von Pastor i hans dagbok. Den 15. mai omkring klokken 11 ble pave Leo ikledd sin pontifikale drakt for kardinalkollegiet. Sveitsergarden stod givakt. Etter en pavelig tale mottok hver og en av de nye kardinalene sin røde birett: John Henry Newman, Giuseppe Pecci, Joseph Hergenröther og Tommaso Maria Zigliara, alle velkjente akademikere.

Opphøyelsen av thomisten Pecci ved denne høye alder fant sted som et ledd i at pave Leo ville styrke intellektualismen og den thomistiske teologi i kirken.^{[trenger referanse]} Thomismen hadde utspilt sin rolle som ledende teologisk strømning, og Leo klarte med hell å gjenopprette dens betydning «for å forsvare troen, samfunnets velferd, og vitenskapens fremskritt».^{[trenger referanse]} Studier av Thomas av Aquino direkte fikk høyere status enn å tolkninger av hans teologi.^{[trenger referanse]} Denne nyorientering ble tatt vel i mot av dominikanerordenen, de thomistiske jesuitter, og flere biskoper rundt om i verden.^{[trenger referanse]}

Men den møtte også motstand, ettersom somme anså at thomismen var utdødd. Leo svarte på dette ved å anmode de katolske universiteter om å undervise i thomismen, og ved å grunnlegge et pavelig akademi for å utdanne thomistiske professorer og for å gjenutgi verker om Thomas av Aquino. Pecci fikk ansvaret for dette akademiet, og han fikk også oppgaven å grunnlegge slike akademier på andre steder, som Bologna, Fribourg, Paris og Lowden. I 1879 ble kardinal Pecci utnevnt till første prefekt av Pontificia Accademia Di San Tommaso D'Aquino, som Leo grunnla 15. oktober 1879. Pave Leo utnevnte til akademiets grunnleggelse tretti medlemmer av akademier, ti hver fra Roma, øvrige Italia og resten av verden.

Vatikanbiblioteket var i en tid blitt forsømt, men pave Leo utnevnte Franz Ehrle og kardinal Pecci til prefekt og bibliotekar. De åpnet biblioteket for allmennheten.

Kardinal Pecci døde i 1890, 13 år før sin bror.

Referanser

1. Autorités BnF, oppført som Giuseppe Pecci, BNF-ID 10620998n^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church