Generalguvernører og visekonger av India
From Wikipedia, the free encyclopedia
Generalguvernøren og visekongen av India var betegnelsen for den britiske monarkens representant i India under koloniveldet. Stillingen som generalguvernør ble innført i 1773. Fra 1858 til 1947 ble generalguvernøren i tillegg kalt visekonge, for å understreke overfor herskerne i de forskjellige indiske småstatene at generalguvernøren var den britiske monarkens representant. Embetet ble avskaffet etter Indias frigjøring i 1947; den siste generalguvernøren gikk av i 1950.[1]