Gammelprøyssisk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gammelprøyssisk, også kalt prøyssisk, er et utdødt vestbaltisk språk innenfor den baltiske språkgruppe. Det ble talt av gammelprøysserne, et baltisk folk som ble assimilert av omliggende folkeslag, særlig litauerne og tyskerne.
- «Gammelprøyssisk» kan også referere til Tyskland og etniske tyskere.
Gammelprøyssisk | |||
---|---|---|---|
Prūsiskan | |||
Brukt i | Polen, Russland | ||
Antall brukere | 50 (ukjent) | ||
Utdødd | Utdødd tidlig på 1700-tallet | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Baltoslaviske språk Baltiske språk Vestbaltiske språk Gammelprøyssisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | prg | ||
Glottolog | prus1238 | ||
Wikipedia på gammelprøyssisk Gammelprøyssisk på Wiktionary |
Gammelprøyssisk er nært beslektet med de andre utdødde vestbaltiske språkene galindisk (tidligere talt sørfor gammelprøysserne) og sudovisk eller jotvingisk (tidligere talt østfor gammelprøysserne). Det er mer fjernt beslektet med de overlevende østbaltiske språkene, litauisk og enda større grad med latvisk
Gammelprøysserne bodde i samme område som tidligere Øst-Preussen, omkring dagens Kaliningrad og nordøstre del av Polen. Språket tok til å bli nedskrevet på 1300-tallet. Man antar at språket opphørte å bli talt på slutten av 1600-tallet, og den siste bruker av gammelprøyssisk døde på 1700-tallet.
Det kalles gammelprøyssisk for å skille det fra adjektivet «prøyssisk», som relaterer seg til den senere tyske staten Preussen.