Norrønt (språk)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. Gammelnorsk ble også snakket i Normandie i noen århundrer og det satte viktige spor i normannisk toponymi og antroponymi så vel som i den lokale dialekten. På det norrøne språket (som på islandsk) betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga (dansk tunge) det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk. I vikingtiden var forskjellene mellom de nordiske språkene så små at man i blant andre England snakker om old norse og i Sverige om fornnordiska.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Norrønt | |||
---|---|---|---|
Region | Skandinavia | ||
Utdødd | Utviklet seg til norsk, dansk, svensk, islandsk, færøysk, norn, elvdalsk og gutnisk. | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordisk Norrønt | ||
Språkkoder | |||
Glottolog | oldw1240 | ||
Norrønt (språk) på Wiktionary |
Norrønt er et utdødd språk, men det finnes fortsatt enkelte bygdemål i Norge og Sverige som har beholdt mange trekk fra det norrøne språket. Eksempler på norske og svenske dialekter som fortsatt har mye til felles med gammelnorsk og gammelsvensk er setesdalsk, sognemål, nord-gudbrandsdalsk, bøhering og vivestadmål i Norge, og elvdalsk og øverkalixmål i Sverige. Disse spesielle dialektene er ofte innbyrdes uforståelige med standard norsk og svensk, men folk som snakker disse dialektene kan også snakke standard østnorsk/standardsvensk og forenkla versjoner av dialektene som er forståelige.