Gammeløstslavisk
språk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gammeløstslavisk, også kjent som gammelrussisk (russisk древнерусский) eller gammelrutensk, var et folkelig skriftspråk som ble brukt fra 900-tallet til 1300-tallet av østslavere i Kievriket og i de påfølgende statene som ble dannet etter at førstnevnte kollapset. Det ble snakket dialektvarianter av gammeløstslavisk, skjønt ikke utelukkende, i omtrentlig det området som er den europeiske delen av Russland, Belarus, Ukraina og i deler av de østlige voivodskapene i Polen.
Ettersom språk er en del av den nasjonale forhistorien til alle østslavere har gammeløstslavisk i økende grad de senere årene blitt referert til som:
- Gammelbelarusisk (belarusisk старабеларуская eller старажытнабеларуская мова) istedenfor det tradisjonelle overnasjonal старажытнаруская мова eller
- Gammelukrainsk (ukrainsk староукраїнська eller давньоукраїнська мова) eller gammelkievisk språk (давньокиївська мова) heller enn gammelrusisk språk (давньоруська мова)