![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/U-Bootskrieg_-_Die_Sperrgebiete_der_europ%25C3%25A4ischen_Meere_%2528North_Sea_crop%2529.png/640px-U-Bootskrieg_-_Die_Sperrgebiete_der_europ%25C3%25A4ischen_Meere_%2528North_Sea_crop%2529.png&w=640&q=50)
Færøyene under første verdenskrig
1914–1918 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøyene under første verdenskrig var nøytrale, som resten av Kongeriket Danmark, men fikk sine forsynings- og kommunikasjonslinjer over Nordsjøen avskåret eller forstyrret av krigshandlingene til sjøs. Krigen fikk stor innvirkning på det økonomiske og politiske livet på Færøyene, som hadde rundt 20 000 innbyggere.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/U-Bootskrieg_-_Die_Sperrgebiete_der_europ%C3%A4ischen_Meere_%28North_Sea_crop%29.png/640px-U-Bootskrieg_-_Die_Sperrgebiete_der_europ%C3%A4ischen_Meere_%28North_Sea_crop%29.png)
I 1917 innledet Tyskland sin uinnskrenkede ubåtkrig, som også rammet fisket på Færøybankene. Storbritannia håndhevet sin blokade av Tyskland strengt, og påla skip som gikk mellom Færøyene og Danmark å anløpe Orknøyene, som lå innenfor ubåtkrigssonen. Noen færøyske fartøyer ble senket under krigen, men ingen sjøfolk omkom. I likhet med Island, som også var en del av Kongeriket Danmark, ønsket Færøyene en trygg handelsrute vestover til Amerika. Idet over 3 000 færøyinger skrev under på et opprop, en «adresse», til den britiske regjeringen om en vestvendt handelsrute i 1917, utløste det en politisk krise i forholdet til Danmark, den såkalte adressesaken.
Imperienes fall og dannelsen av nye nasjonalstater i Europa etter den første verdenskrig skulle også påvirke Færøyenes statsrettslige stilling og den færøyske selvstyrebevegelsen.