Fyrstestater i India
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fyrstestater i India var statsdannelser som fantes i tiden da det indiske subkontinent var underlagt britisk koloniherredømme. De vokste fram som følge av at regionale og lokale herskere styrket sin stilling etter hvert som Mogulriket ble svekket og gikk i oppløsning. Det britiske Ostindiakompaniet inngikk allianser med lokale makthavere, et forhold som i begynnelsen var gjensidig og likeverdig mellom partene, men der kompaniet senere ble dominerende. Etter at Storbritannia i 1858 overtok som kolonimakt i India, ble fyrstestatene benyttet som indirekte måte å styre. Fyrstestatene var nominelt selvstendige og styrte sine egne indre anliggender, men var underordnet den britiske krone, politisk kontrollert av britene og ordnet i et hierarki etter rang. De hadde ikke rett til å holde egne utenriksrelasjoner.
Fyrstestatene varierte svært i størrelse og status. Siden de minste av dem knapt var mer enn gods, varierer oppgavene over antall fyrstestater, avhengig av hva som regnes med. Ved slutten av kolonitiden fantes det mange hundre stater, som utgjorde en tredel av landområdet og en firedel av befolkningen. Ved Indias selvstendighet og deling ble fyrstestatene integrert i India og Pakistan.