Fucinosjøen

Fucinosjøen (italiensk: Lago Fucino eller Lago di Celano) var en stor innsjø sentralt i Italia. Den ble tømt for vann i 1875.

Fucinosjøen
Lago Fucino Lago di Celano
satellittbilde Fucino.
Land		Italia
Region		Abruzzo
Provins		L'Aquila
Areal		Ca. 140 km²
Høyde		661 moh.
Lengde		17,28 km
Bredde		10,85 km
Posisjon
Fucinosjøen 41°59′43″N 13°32′53″Ø
Fucinosjøen på Commons

I antikken ble innsjøen kalt Fucinus Lacus og romerne grunnla bosetninger ved bredden, som Marruvium. Den var åsted for slaget ved Fucinosjøen i 89 e.Kr. Selv om innsjøen gav frodig jord og mye fisk, trivdes også malaria i området rundt innsjøen. Uten naturlige utløp førte den ofte til flom i det omliggende området. Keiser Claudius prøvde å kontrollere innsjøen ved å grave en 5,6 km lang tunnel gjennom Monte Salviano, et prosjekt 30 000 arbeidere brukte ti år på å fullføre.^{[trenger referanse]} Men det var til ingen nytte. Den opprinnelige innsjøen hadde et areal på om lag 140 km², som ble redusert til 90 km² etter Claudius' tunnel ble bygd.^{[trenger referanse]} En 4,5 km lang kanal ble forlenget og gjort dypere av keiser Hadrian og dette reduserte arealet til 57 km².^{[trenger referanse]} En større tunnel som ble laget på 1800-tallet ødela den romerske tunnelen.

På 1800-tallet ble den sveitsiske ingeniøren Franz Mayor de Montricher utnevnt av fyrst Alessandro Torlonia til å drenere innsjøen. I perioden 1862 til 1875 sto han for byggingen av en 6,3 km lang og 21 meter bred kanal og alt vann i innsjøen rant ut. Sletten som oppstod er en av de frodigste i Italia og kilden til elven Garigliano.

Fucino i dag sett fra Monte Sirente.

Kilder

• A. Campanelli (ed.) 2001 Il Tesoro del lago, L'archeologia del Fucino e la collezione Torlonia
• Sandro D'Amati 1960 Il prosciugamento del Fucino, Avezzano
• Cesare Letta 1972 I Marsi e il Fucino nell’antichità, Milan.