![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Bauta_p%25C3%25A5_Frostating.jpg/640px-Bauta_p%25C3%25A5_Frostating.jpg&w=640&q=50)
Frostatingsloven
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover. Den gjaldt på Frostatinget, som dekket store deler av Trøndelag. Ifølge Snorre Sturlason ble Frostatinget «satt» av Håkon den gode omtrent 950-960. Lovteksten ble samlet og nedskrevet på 1000-1200-tallet. De eldste skriftlige fragmenter vi har er fra 1220-1250 og 1260. Mesteparten av teksten er bare fra avskrifter gjort på 1600-tallet.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Bauta_p%C3%A5_Frostating.jpg/640px-Bauta_p%C3%A5_Frostating.jpg)
Frostatingsloven ble i likhet med de andre landskapslovene erstattet av Magnus Lagabøtes landslov da denne kom i 1274.
Det mest kjente sitatet fra loven er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» (gammelnorsk: at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða).
Fra frostatingsloven kjenner man den såkalte motstandsretten som uttrykkelig ga allmuen rett til å avsette og drepe tyranniske herskere som brøt lovene. I loven heter det: «Ingen mann skal gjøre voldsverk mot en annen, verken kongen eller en annen mann. Hvis kongen gjør det, skal man skjære hærpil».[trenger referanse] Dette belyses i boken Vikingtid, motstandsrett og folkestyre.
En utgave på moderne nynorsk utkom i 1994.