From Wikipedia, the free encyclopedia
Befolkningen i Bhutan kan grovt sett deles inn i tre: Drukpa, lhotshampa og små grupper av gjeterfolk og andre grupper med urbefolkningskarakter.
Ngalop i Vest- og Midt-Bhutan er den dominerende folkegruppen i landet, som har tatt monopol på å definere den nasjonale kulturen. Sharchop i Øst-Bhutan er i stor grad assimilert med ngalop. Sammen omtales ngalop og sharchop som drukpa, tordenfolket.
Ngalop, eller ngalong, omtales ofte som bhutanere. De utgjør anslagsvis i overkant av 50 prosent av befolkningen, og dominerer kulturen i landet. Nasjonalspråket dzongkha er opprinnelig språket til denne folkegruppen, og kongen og landets sosiale og administrative overklasse tilhører ngalop. Den obligatoriske nasjonaldrakten gho har også opprinnelse i ngalop. Ngalop har sitt opphav i folkegrupper som på 700-tallet utvandret fra Tibet mot India. Navnet ngalop betyr «de først vakte», og gjenspeiler at dette var de første som tok opp buddhismen.
Sharchop er tradisjonelt bosatt i Øst-Bhutan. De anslås å utgjøre 15-20% av befolkningen. Deres språk sharchopk eller tsangla har ca. 50% gjensidig forståelse vis-à-vis dzongkha, og tilsvarende vis-à-vis bumthangkha. Det antas at folkegruppen har opphav i innvandring fra områder i dagens India og Burma. Navnet sharchop betyr østlendinger på dzongkha.
Lhotshampas språk, kultur og religion står i aktiv og passiv opposisjon til den dominerende kulturen.
Lhotshampa er etterkommere etter nepalske arbeidere som britene skaffet til teplantasjene i Darjeeling og Assam i kolonitiden. Noen av dem trakk nordover til Bhutans sydlige, fruktbare områder på slutten av 1800-tallet, mens andre ble direkte invitert dit av kolonimakten for å dyrke opp det fruktbare området som de andre, høyfjellsboende, folkegruppene i Bhutan ikke brød seg om. Lhotshampa er i hovedsak hinduer, og snakker nepali, språket kalles i Bhutan også lhotshammikha.
Folkegruppen antas å utgjøre 35-40% av innbyggertallet i Bhutan, og det er antatt myndighetenes frykter for at de skal vise seg å utgjøre flertallet i befolkningen. Myndighetene i Bhutan antas å frykte en utvikling tilsvarende den i Sikkim, hvor den hinduistiske folkegruppen etter hvert utgjorde et flertall, og ved en folkeavstemning i 1974 vedtok å innlemme landet i India, idet de mente at India ville beskytte deres tro og livsform bedre enn den buddhistiske overklassen i Sikkim gjorde.
Navnet lhotshampa betyr sørboere på dzongkha.
Snakkes av om lag 30 000 personer i Bumthang og Trongsa fylker i det sentrale Bhutan. Ligger svært nær khengkha (90%) og 50% nær dzongka. .
Språket har fire dialekter: ura, tang, chhokhor og chhumney. De tre språkene nubikha, khengkha og kurtokha kan ifølge dorji også sees som dialekter av bhumthangkha, men foretrekker å behandles som egne språk.
Kalles også khen, og snakkes av om lag 40 000 personer i Mongar og Zhemgang fylker i det sentrale Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylkene sør for Bumthang.
Kalles også kurtyokha og gürtu, og snakkes av om lag 10 000 personer i Lhuntse fylke i det nordøstlige Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylket øst for Bumthang.
Kalles også nupbikha, ngenkha og henkha, og snakkes i og rundt byen Trongsa i Trongsa fylke. Ukjent antall brukere. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylket vest for Bumthang.
Kalles også chali og tshali og snakkes av om lag 1000 personer i Mongar fylke. Språket er beslektet med bhumthangkha og kurtokha.
Brokpa kalles også brokpake, damilo, drokpakay og merag-sakteng-kha, og snakkes av om lag 5000 personer i bygdene Merak og Sakteng lengst øst i Trashigang fylke i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket snakkes av «jak-gjetere» .
Dakpikha kalles også dakpakha og snakkes av om lag 1000 personer i de samme områdene som brokpa. Ethnologue antyder at det kan være en dialekt av brokpa, som er påvirket av nabospråket dzalakha.
Snakkes av om lag 20 000 personer i Mongar og Lhuntse fylker i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket brukes av østlige grupper av samme folkegruppe som utviklet ngalop / dzongkha.
Snakkes av om lag 15 000 personer nordøst i Lhuntse fylke i Nordøst-Bhutan. Kalles også yangtsebikha (Yangtses språk). Selv om det ikke
Snakkes av om lag 2 000 personer i Gongdu gewog sørvest i Mongar fylke, Øst-Bhutan. Oppgis å være et urbefolkningsspråk. Kalles også gongdubikha. Dorji sier at «man tror at Gundu var et lite, selvstendig kongedømme i meget tidligere tider».
Kalles også brokkat og brokskad, og snakkes av om lag 250 personer i Dur-distriktet i Bumthang fylke. Regnes som et utrydningstruet språk.
Kalles også tshangkha. Snakkes av om lag 8000 personer fra folkegruppen lagab, som bor i fjellområder vest i det sentrale/vestlige fylket Wangdue Phodrang. .
Kalles også lhokpu. Snakkes av om lag 1000 personer fra folkegruppen lhob, som hevdes å utgjøre en av landets urbefolkningsgrupper, i to landsbyer i det sørvestre fylket Samtse. Bhutanerne tror at lhob-folket fantes i Bhutan før den tibetanske innvandringen fra nord begynte på 800-tallet. Lhopfolket er kjent for sin animistiske religion, for praksisen med ekteskap mellom søskenbarn, og for særegne gravskikker.
Begge språkene snakkes av grupper på mellom 500 og 1000 personer lengst nord i det nordvestre fylket Gasa. Dorji sier at begge gruppene, både lunab og layab er «alpine gjeterfolk».
Kalles også olekha og monkha, og snakkes av om lag 1000 personer fra folkegruppen monpa som bor fem landsbyer i tre enklaver rundt Det svarte fjellet i Trongsa og Wangdue Phodrang fylker. Monpaene antar å være en urbefolkningsgruppe. Regnes som et utrydningstruet språk.
Gjestearbeidere snakker ulike indiske språk og engelsk. Tibetanere som flyktet til Bhutan ved den kinesiske maktovertakelsen i 1959 bruker fortsatt i noen grad sitt eget språk.
C.T. Dorji. An introduction to bhutanese languages. New Delhi, 1997
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.