Flukten fra Sørstatene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Flukten fra Sørstatene (engelsk: «The Great Migration») var en folkevandring på 6 millioner afroamerikanere ut av rurale Sørstatene i USA og mot nordøst, midtvesten og vestlige USA fra 1910 til 1970. En del historikere har skjelnet mellom den første store migrasjonen (1910–1930), som talte anslagsvis 1,6 millioner utvandrere som forlot de hovedsakelig rurale sørstatsområdene for å komme til de nordlige og midtvestlige industrielle byene, og en andre store migrasjon (1940-1970), hvor 5 millioner eller flere flyttet på seg, inkludert mange til California og andre byer i vest. Mellom 1910 og 1970 flyttet svarte fra 14 sørstater til sør, særlig fra Alabama, Louisiana, og Mississippi, til andre regioner av USA. Flere byfolk med urbane ferdigheter flyttet i løpet av den andre migrasjonen.[1] Ved slutten av den andre migrasjonen hadde afroamerikanere blitt en urbanisert befolkning. Mer enn 80 prosent levde i byer. Et knapt flertall på 53 prosent forble i Sørstatene, mens 40 prosent levde i Nordstatene, og 7 prosent i vestlige USA.[2]