Filosofiens trøst
From Wikipedia, the free encyclopedia
Filosofiens trøst (latinsk navn Consolatio Philosophiae) er et filosofisk verk av Boëthius som ble skrevet i år 524 e.Kr. Det er blitt beskrevet som det enkeltstående viktigste og mest innflytelsesrike verket i Europa i løpet av den middelalderen og den tidlige kristne renessanse, og dessuten også innenfor de store verker som kan bli kalt for klassiske.[1][2]
Det er en prosametrisk tekst, det vil si at den er skrevet i alternerende avsnitt av prosa og vers. I løpet av teksten viser Boëthius en virtuositet i anvendelsen av latinsk poesi. Den er klassifisert som menippiansk satire, en sammensmelting av allegorisk fortelling, platonsk dialog og lyrisk poesi.
På 1900-tallet var det fortsatt bevart bortimot 400 oldtidsmanuskripter, noe som er et bevis på verkets tidligere popularitet og interesse.