Filleproletariat

Filleproletariat (tysk: Lumpenproletariat) er en i utgangspunktet marxistisk term, som refererer til proletarer som er stilt utenfor produksjonsprosessen, og som dermed ikke er en del av det store, arbeidende proletariatet, men som i hovedsak skaffer seg et levebrød gjennom tyveri, tiggeri, prostitusjon, streikebryteri, og lignende. Begrepet ble først lansert av Karl Marx og Friedrich Engels i Den tyske ideologi (1845), og ble senere videreutviklet av Marx.^{[trenger referanse]}

I marxismen

I Marx og Engels' Det kommunistiske manifest omtales filleproletariatet som «fornektelse av klasser», ettersom filleproletaren mot betaling lett kan la seg overtale til å slåss selv for reaksjonære idealer.^{[trenger referanse]}

I Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (1852) refererer Marx til filleproletariatet som den klassefraksjon som i 1848 gikk i ledtog med Louis Bonaparte,^{[trenger referanse]} slik at det ved dets hjelp lyktes Louis Bonaparte å plassere seg over de to hovedklasser, proletarene og borgerskapet. Dermed kunne han fremheve filleproletariatet som en uavhengig maktfaktor, og brukte dem til å bedre borgerskapets materielle kår på bekostning av proletariatet.

I anarkismen

Anarkisten Mikhail Bakunin så mer positivt på filleprolateriatet, og karakteriserte dem som en klasse med iboende revolusjonært potensial.^{[trenger referanse]}

I rasehygienen

I andre sammenhenger ble filleproletariatet vurdert som del av de asosiale og kriminelle samfunnsgrupper som måtte holdes i sjakk eller fjernes. Ved århundreskiftet rundt år 1900 begynte sosialhygienikere^[hvem?] som beskjeftiget seg med befolkningshygieniske teorier og planer å rette sitt søkelys mot de såkalt subproletære grupper, som de gav merkelappen «asosiale». I 1912 hevdet hygienikeren Alfred Grotjahn, medlem av SPD og i den tyske Weimarrepublikkens tid medlem av Riksdagen, at samfunnet måtte benytte tvangsmidler mot dette samfunnsskiktet som en del av kriminalitetsforebyggende arbeid.^{[trenger referanse]}

I nasjonalsosialismen

I nasjonalsosialismen ble det såkalte Lumpenproletariat tilført et arvebiologisk innhold, og når uttrykket ble benyttet i den nasjonalsosialistiske samfunnspolitikk var det som eksempler på «asosiale» og «fellesskapsfremmede» elementer som man burde ta hånd om rasehygienisk, det vil si få ryddet av veien.^{[trenger referanse]}

Se også

• Arbeiderklasse
• Proletar
• Prekariat, moderne samfunnsklasse preget av bekymringer og usikker arbeidssituasjon

Litteratur

• Christiania-Posten, op.cit. Arbeider-Foreningernes Blad No. 13 – 1851.
• Ole Andreas Øverland: Thraniterbevægelsen. Tillæg til Folkebladet. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903.