Fantommating

Fantommating (Fantomspenning) er en måte å strømforsyne mikrofoner som brukes i lydstudioer eller i målesystemer på. En elektrisk likespenning legges i to faser i mikrofonkabelen fra utstyret som mottar mikrofonsignalet. Spenningen kan, men må ikke, benyttes av mikrofonen som strømforsyning for en forforsterker som da er innebygd i mikrofonen. Normerte spenningsverdier for fantomspenning er 12, 24 og 48 V. Spenningen kan også benyttes som polarisasjonsspenning for en kondensatormikrofon.

Kobling for fantommating i en miksepult. Venstre side er mot mikrofonen, høyre mot annen elektronikk – forsterkerkretsene. R1 = R2 og er 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. C1 = C2 og typisk 1uF, C3 er typisk 100uF. "Batteriet" til høyre i midten er fantomspenningens kilde.

En Neumann U87 kondensatormikrofon som bruker fantommating.

Mikrofonkabelen må ha tre ledere, der en av dem er jord, som kan være kabelens skjerm. Spenningens minus kobles til jord. Spenningens pluss kobles til begge de to andre lederne (som kalles A og B her i det videre) over to like store motstander. Signalet fra mikrofonen påføres mellom lederne A og B som et differensielt signal i kapselen. Dette fremkommer ved å bruke en balansert transformator eller ved å balansere signalet i en forsterkerkobling. Fantomspenningen kan ikke ses i det differensielle signalet, derav navnet. Motstandsverdiene er normert til 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. I nyere tid er fantomspenning bare brukt i XLR-kabler (standard studiokabler for mikrofoner og mellom apparater). XLR definerer pluggen, ikke kabelen.

Bruk av fantommating er vanlig for kondensatormikrofoner. Disse trenger en intern forforsterker for å senke impedansnivået på mikrofonkapselens signal før det forlater mikrofonen, og vanligvis også for å gi en spenningsforsterkning. Dynamiske mikrofoner, som har en oftest godt ledende spole, blir ikke forstyrret av fantomspenningen, siden det ikke er noen likespenning mellom A og B. En kan altså koble andre mikrofontyper til et system med fantomspenning. Dette er viktig for fleksibilitet i studioarbeid.

Motstandsverdiene kan avvike relativt mye fra normen (20%) men må være innbyrdes svært like i verdi. Likedan er det i mikrofonen selv; der må belastningen være svært lik for lederne A og B. Avvik fra disse reglene fører til at svingninger i forsterkerens strømforbruk legges til som signal mellom A og B. Dette vil helst skje hvis fantomspenningen endrer verdi; særlig på grunn av strømforsyningens reservoar-kondensatorer (fagslang: "elektrolyttene"). Sagt på en annen måte: Systemet er ikke følsomt for endringer i fantomspenningen selv hvis de to grenene er like.

En eneste spenning for fantommating lages ofte sentralt i utstyret, ofte i miksepulten, og kan brukes av et stort antall mikrofoner. Motstandsparet er imidlertid individuelt for hver mikrofon. Vanligvis kan også fantomspenningen slås på og av etter behov, også individuelt for hver kanal.

Historie

Fantommating ble først tatt i bruk i telefonteknikken. I 1964 ble den for første kjente gang tatt i bruk for kondensatormikrofoner. Spenning for slike mikrofoner var først spesifisert av fransk radio, som brukte pluss til jord og 9-12 V spenning.

I 1966 presenterte det tyske firmaet Neumann GmbH en ny type transistorisert mikrofon til Norsk rikskringkasting, NRK, med modellnummer KM84 (KM = KleinMikrophon = Liten mikrofon). NRK hadde spesifisert fantomspenning som forsyningsmetode til mikrofonens innebygde forforsterker. Siden nødlysspenningen hos NRK da var 48 V ble dette spenningsnivået valgt for de nye mikrofonene. Dette var svært vellykket og er opphavet til fantomspenning som forsyningsmetode, og 48 V som spenningsnivå. Dette ble standard i verden, etterhvert i DIN 45596, senere i IEC 61938 som gjelder nå. Opprinnelig var 12 V også tatt med i normen, og 24 V-normen kom en del senere. Sistnevnte ble imidlertid nesten aldri tatt i bruk av studio-utstyrs-industrien.

Eksterne lenker

Ref: http://www.gbaudio.co.uk/data/km84.htm

Autoritetsdata