![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/UN_Security_Council_Resolution_1973_voting-2.svg/langno-640px-UN_Security_Council_Resolution_1973_voting-2.svg.png&w=640&q=50)
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973
From Wikipedia, the free encyclopedia
De forente nasjoners sikkerhetsråds resolusjon 1973 (2011) (kode: S/RES/1973) er en FN-resolusjon som ble vedtatt 17. mars 2011 av sikkerhetsrådet angående opprøret i Libya. Resolusjonen krevde umiddelbar våpenstillstand og åpnet for en flyforbudssone hvorpå strategisk plasserte radarer, kommandosentre og luftvernsenheter på bakken ble angrepet for videre å umuliggjøre Gaddafis luftforsvars operativitet.[1][2] Flyforbudssonen åpnet i utgangspunktet ikke for slike operasjoner.[3] Resolusjonen stilte også krav til alle land som med mulighet skulle ta imot flyktninger og sivile fra Libya. I tillegg vedtok sikkerhetsrådet å sperre alle økonomiske transaksjoner og bankkonti som har tilknytning til Gaddafi-lojale ledere og institusjoner.
FNs sikkerhetsråds Resolusjon 1973 | |
---|---|
Dato: | 17. mars 2011 |
Møte nr. | 6 498 |
Kode: | S/RES/1973 (dokument) |
Avstemning: | For: 10 Avh: 5 Imot: 0 |
Tema: | Opprøret i Libya i 2011 |
Resultat: | Vedtatt |
Sikkerhetsrådets medlemmer i 2011: | |
| |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | |
| |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | |
![]() Grønn: Medlemsland som stemte for resolusjonen. Brun: Medlemsland som stemte avholdende. | |
← forrige 1973 neste → |
Resolusjonen ble foreslått av Frankrike, Storbritannia og Libanon, og vedtatt ved ti stemmer for og ingen imot.[4][5] Fem medlemmer valgte å avholde sin stemme. Av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte Bosnia-Hercegovina, Colombia, Gabon, Libanon, Nigeria, Portugal, Sør-Afrika og de permanente medlemmene Frankrike, Storbritannia og USA for resolusjonen. Selv om ingen stemte imot resolusjonen, valgte Brasil, India, Tyskland og de permanente medlemmene Folkerepublikken Kina og Russland å avholde sin stemme og har dermed ikke deltatt i den militære aksjonen mot Libya.[5] Alle de avholdende la til grunn at en mer fredelig løsning som ikke involverte direkte innblanding ville være mulig for å oppnå ønsket resultat.[5][6][7] Resolusjonen er den første i sikkerhetsrådets historie som åpner for militær inngripen mot en regjering for å støtte opp om sivilbefolkningen.[8][9][10]
En allianse, først ledet an av USA og senere NATO, angrep militære mål i Libya kun to dager etter resolusjonen ble vedtatt. Alliansen som opprettholdt flyforbudssonen og intervenerte militært bestod av Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, De forente arabiske emirater, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Qatar, Romania, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyrkia og USA.[11]