![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Recherche_Expedition_1839_Kirkjub%25C3%25B8ur.jpg/640px-Recherche_Expedition_1839_Kirkjub%25C3%25B8ur.jpg&w=640&q=50)
Færøysk kirkehistorie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøysk kirkehistorie begynner omkring år 625, da munker fra Irland flyttet til Færøyene, hvor de levde eremittliv og tilbragte tiden med å drive fåreavl og dyrking av blant annet havre. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island omkring år 800, i tiden rundt vikingenes ankomst.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Recherche_Expedition_1839_Kirkjub%C3%B8ur.jpg/320px-Recherche_Expedition_1839_Kirkjub%C3%B8ur.jpg)
Det var færøyingen Sigmundur Brestisson som på kongebud fra Olav Tryggvason forkynte den kristne læren på Tinganes rundt år 1000. Sagaen skildrer hvordan Sigmundur Brestisson påbegynte en omvendelse av færøyingene fra deres norrøne religion.
Ólavskirkjan i Kirkjubøur, viet til Olav den hellige, er Færøyenes eldste bevarte kirkebygning. Bispesetet i Kirkjubøur ble opprettet i 1111. Det var underlagt Nidaros erkebispedømme frem til reformasjonen i 1537. Kirken på Færøyene ble del av den lutherske, dansk-norske statskirken, først som eget bispedømme, senere som prosti underlagt vekslende bispedømmer.
Luthersk ortodoksi fikk sterkt fotfeste på Færøyene. Statskirken hadde en monolittisk stilling i samfunnet frem til slutten av 1800-tallet, da vekkelses- og lekmannskristendom begynte å få innpass. I 1990 ble Færøyene eget bispedømme igjen, og i 2007 ble det en selvstendig kirke under navnet Fólkakirkjan. 8 av 10 færøyinger er medlemmer av Fólkakirkjan.