Estlands økonomi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Estlands økonomi er en kapitalistisk, åpen blandingsøkonomi i EUs indre marked. Den har på 20 år blitt en åpen, moderne tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter. Tradisjonelt har landets økonomi vært dominert av landbruk med lav foredlingsgrad. I 700 år var Estland preget av livegenskap og underlagt fremmede makter – Danmark, Tyskland, Sverige, Russland og Sovjetunionen – som fokuserte på jordbruksproduksjon og dikterte landets økonomiske politikk fram til 1918. Tre jordreformer etter den tid har kullkastet estisk landbruk.
Før moderne tid var meieriproduksjonen mest avanserte landbruksnisje, smør og ost ble eksportert til land i Nordvest-Europa. En annen stimulans til byøkonomien i Tallinn (Reval) var landets funksjon som havnestat for handelen med varer i Østersjøen. Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det bygget opp en mer avansert industri i større skala, som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen. Estland utviklet noe elektronisk industri, mekanisk industri og leverandørindustri til Sovjetunionens våpenindustri og romprogrammer. Det produseres også olje fra oljeskifer i øst langs Narvaelven, på grensen til Russland.
For landbrukssektoren ble sovjetperioden et sterkt tilbakeslag med tvunget kollektivisering og deportasjon av bønder. Inntektsnivået, som i 1940 var på linje med Finlands, lå i 1987 bare på 1⁄7 av det inntektsnivå finnene da hadde oppnådd.[1]
Etter uavhengigheten i 1991 har Estland raskt utviklet en markedsøkonomi med del- og helprivatisering av en rekke industrier. Landet ble i 1994 et av de første i verden med flat skatt uavhengig av inntekt, og i de to neste årene ble den flate skattesatsen redusert fra 25 % til 24 % og 23 %. Estland har lagt vekt på en stabil valuta, stimulans av utenlandske investeringer og orientering mot frihandel gjennom EU-medlemskap. Eksport bidrar til mer enn 50 % av BNP, hvorav 80 % av Estlands handel er med EU.
Allerede på 1990-tallet var Estland det østeuropeiske landet som mottok størst utenlandske investeringer,[2] og som hadde sterkest økonomisk vekst, årlig mellom 7 og 11 % fra 2000 til 2007. Fra omkring 2006 begynte inflasjonen å øke merkbart, og veksten bremset opp blant annet på grunn av et lite og ufleksibelt arbeidsmarked hvor mange velferdsgoder var knyttet til arbeidsplassen, og ny, lønnsom produksjon har utfordringer med å skaffe arbeidskraft.[3]
Estland ble hardt rammet av Finanskrisen 2008, med sterkt fall i eksportinntekter og verdiskaping. Tross utfordringene mange euro-land har slitt med i 2010, fikk Estland dette året godkjent de realøkoniske kriteriene for euro-samarbeidet, og 1. januar 2011 ble euro landets valuta.