Erik Eiegod
From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Eiegod (egentlig Egod, «den eviggode», «den alltid gode»,[1] jfr. islandsk ægóðr,[2] født ca. 1055 på kongsgården i Slangerup i Nordsjælland, død 10. juli 1103 i Pafos på Kypros) var Danmarks konge i tidsrommet 1095–1103, knappe 8 år. Han opprettet et erkebispesete i Lund og fikk sin halvbror Knut Sveinsson helgenkåret som Knut den hellige.
Quick Facts Konge av Danmark, Født ...
Erik I Eiegod Konge av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1055 Slangerup på Sjælland | ||
Død | 10. juli 1103 (ca. 48 år) Kypros | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Bodil Thrugotsdatter | ||
Far | Svein Estridsson | ||
Søsken | |||
Barn | Med Bodil:
Utenfor ekteskap:
| ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Páfos | ||
Regjeringstid | 1095–1103 | ||
Close