Erhu
From Wikipedia, the free encyclopedia
Erhu (kinesisk: 二胡, pinyin: èrhú, også kalt nanhu, 南胡, nan = «sørlig»), også kalt kinesisk fiolin, er et tostrengers strykeinstrument fra Kina som benyttes både som solo- og som orkesterinstrument. Det hører likesom zhonghu, gaohu, banhu, jinghu, sihu og flere andre til den store huqinfamilien.
Erhu betyr ordrett «to-barbarisk», et navn som bygger på at det (likesom de andre musikkinstrumentene i huqinfamilien) har utenlandske (sentralasiatiske) røtter, og to strenger. Alternativt kan totallet (二) vise til at det er det nest største i denne instrumentfamilien.
Erhuen kom trolig til Kina på 900-tallet og vokste gradvis i popularitet. Den antas å ha utviklet seg fra xiqin 奚琴, et instrumernt som beskrives som en utenlandsk tostrengers lutt i Yue Shu 樂書, et encyklopedisk verk skrevet av musikkteoretikeren Chen Yang under Song-dynastiet.
På 1800-tallet avanserte erhuen til hovedinstrumentet innen kinesisk opera. Det dreier seg da for det meste om en variant som kalles jinghu 京胡 eller jingju 京剧.
Erhuen ble også til et ledende soloinstrument innen kinesisk underholdningsmusikk. Også i den moderne Folkerepublikken Kina er instrumentet et av de mest populære instrumentene.