From Wikipedia, the free encyclopedia
Energiproduksjonen i Afghanistan kommer i hovedsak fra vannkraft.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
To tiår med krig har gjort stor skade på Afghanistans kraftnett. Per juni 2004 hadde mindre enn 10 % av befolkningen tilgang til elektrisitet. I 2002 lå den samlede kraftproduksjonen på 0,745 milliarder kWh, hvorav 25,5 % kom fra fossilt brensel, 74,5 % fra vannkraft og ingenting fra andre energikilder. Importen av elektrisitet utgjorde 0,150 milliarder kWh i 2002. I det samme året var det totale forbruket av elektrisitet 0,843 milliarder kWh. Total kapasitet for elektrisitetsproduksjon var 0,385 millioner kW.
Tre vannkraftverk ble åpnet mellom 1965 og 1970, i Jalalabad, Naghlu og Mahipar, nær Kabul; et annet i Kajaki, i den øvre delen av Helmand-dalen, ble åpnet på midten av 1970-tallet. I tillegg til kraftverkene i Naghlu, Mahipar og Kajaki var også andre hydroelektrisk anlegg i drift per 2002; i Sarobi, vest for Kabul; Pol-e Khomri; Darunta, i Nangarhar-provinsen; Dahla, i Kandahar-provinsen (gjenopprettet drift i 2001); og Mazar-e Sharif. I 1991 ble et solkraftverk med 72 solceller ferdigstilt i Kabul til en pris av 364 millioner amerikanske dollar. Anlegget varmet opp 40 000 liter vann til en gjennomsnittlig temperatur på 60 °C døgnet rundt. Byggingen av to andre kraftverk, med en samlet produksjonskapasitet på 600 kW, ble planlagt i Charikar City.
Tørken i 1998-2001 fikk negativ innvirkning på Afghanistans vannkraftproduksjon, noe som resulterte i strømbrudd i Kabul og andre byer. En tredje drivende turbin har blitt installert i Kajaki-demningen i Helmand-provinsen nær Kandahar, med hjelp fra det kinesiske Dongfeng Agricultural Machinery Company. Denne har økt dagens produksjon med 16,5 MW, til en samlet produksjonskapasitet på 86 MW. Breshna-Kot-demningen i Nangarhar-provinsen var også operativ, med en kraftproduksjon på 11,5 MW.
Naturgass var Afghanistans eneste eksportvare av økonomisk betydning i 1995, og ble i hovedsak sendt til Usbekistan gjennom rørledning. Naturgassreservene ble en gang beregnet til å være 140 milliarder kubikkmeter. Produksjonen startet i 1967 med 342 millioner kubikkmeter, men hadde steget til 2,6 milliarder kubikkmeter i 1995. I 1991 ble et nytt gassfelt oppdaget i Chekhcha i Jowzjan-provinsen. Naturgass ble også produsert i Sheberghān og Sar-e Pol. Per 2002 fantes det andre operative gassfelt i Djarquduk, Khowaja Gogerdak og Yatimtaq, alle beliggende i Jowzjan-provinsen. I 2002 lå naturgassproduksjonen på 1,77 milliarder kubikkfot.
I august 1996 ble et multinasjonalt konsortium enig om å bygge en 1 430 km lang rørledning gjennom Afghanistan for å frakte naturgass fra Turkmenistan til Pakistan, til en kostnad av om lag 2 milliarder amerikanske dollar. Amerikanske luftangrep førte imidlertid til kansellering av prosjektet i 1998, og finansiering av et slikt prosjekt har stadig vært et problem på grunn av høy politisk risiko og sikkerhetsmessige bekymringer. Per 2002 hadde lederne i de tre landene inngått en avtale om å bygge rørledningen, men byggingen hadde ennå ikke begynt ved utgangen av 2006. En svært liten mengde råolje produseres i Angot-feltet i den nordlige delen av Sar-e Pol-provinsen. Et annet lite oljefelt i Zomrad Sai i nærheten av Sheberghān gjennomgikk angiveligvis reparasjoner i midten av 2001. Petroleumsprodukter som diesel, bensin og flydrivstoff importeres, hovedsakelig fra Pakistan og Turkmenistan. Et lite lager- og distribusjonsanlegg finnes i Jalalabad på motorveien mellom Kabul og Peshawar, Pakistan. Det meldes også om at Afghanistan har oljereserver på til sammen 95 millioner fat og kullreserver på 73 millioner tonn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.