Eğirdirsjøen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eğirdirsjøen (tyrkisk Eğirdir Gölü) er en innsjø i Tyrkia. Byen Eğirdir ligger ved sørbredden. Den er den fjerde største innsjøen i Tyrkia og den nest største ferskvannsinnsjøen.
Innsjøen er blitt klassifisert som oligotrof eller mesotrof. Den er skapt av tektoniske krefter og ligger i en graben som oppstod allerede i miocen. Eğirdirsjøen er nesten delt i to av ei halvøy, og den nordlige delen, Horan Gölü, er grunnere enn den sørlige. Ved nord- og østbredden er det store belter av takrør og inne på tørt land dyrket mark. Ellers er innsjøen omgitt av åser og fjell. Tre små elver, som nesten tørker inn om sommeren, og noen kilder forsyner innsjøen med vann. Et utløp i sør går til Kovadasjøen, men Eğirdirsjøen ligger i et endorheisk bekken uten avløp til havet. Vann fra innsjøen brukes til irrigasjon i landbruket og drikkevann.[2][3][4]
Planter som stikker opp av vannet omfatter takrør, sjøsivaks, bred dunkjevle, gul nøkkerose og brudelys. Vanlige undervannsplanter er akstusenblad, kransalger, småvassoleie, hjertetjønnaks, busttjønnaks og hornblad.[5][6]
Eğirdirsjøen er et viktig område for overvintrende vannfugler. Blant fugleartene som finnes her, kan nevnes rødhodeand, taffeland, toppand, dvergskarv og sothøne.[2] Bunndyrfaunaen omfatter blant annet 22 arter av fåbørstemarker.[3] Donaukreps er satt ut og ga grunnlag for et økonomisk viktig fiske fram til midten av 1980-årene, da krepsepest førte til kollaps i bestanden. Fangsten utgjorde omtrent 75 % av all krepsefangst i Tyrkia og var størst i 1977, da det ble fanget 3166 tonn kreps.[1]
Ni fiskearter forekom naturlig i Eğirdirsjøen. I 1955 ble gjørs satt ut, den tilpasset seg godt, og det ble drevet et omfattende fiske etter arten i perioden 1960–2000. De naturlige forekommende artene karpe og vimme ble også fisket. Samlet fiskefangst var størst i 1979, da det ble tatt 117 tonn karpe, 482 tonn gjørs og 23 tonn vimme. Overfiske, sterk plantevekst og innføring av liten stripefisk til innsjøen i 2003 har ført til reduksjon i fangstene, og gjørs er nå er svært sjelden. En vet ikke hvordan liten stripefisk kom til innsjøen, men den er nå den dominerende arten. Damkaruss, Pseudorasbora parva, Seminemacheilus ispartensis, Gambusia affinis og Knipowitschia caucasica har også etablert seg i innsjøen. Suter og donaulaue ble satt ut, men klarte ikke å danne levedyktige bestander.[6][7][1]
Den innførte rovfisken gjørs har ført til at to opprinnelige fiskearter, Hemigrammocapoeta kemali og Pseudophoxinus handlirschi, er helt borte fra innsjøen. To andre arter, Capoeta pestai og Pseudophoxinus egridiri er sterkt truet, men bestanden av C. pestai har tatt seg opp etter at gjørs ble borte. P. handlirschi var endemisk for innsjøen og levde pelagisk. Den er nå globalt utryddet. P. egridiri er også endemisk for Eğirdirsjøen, men lever i kilder som er delvis adskilt fra innsjøen og har foreløpig overlevd. H. kemali finnes fortsatt andre steder i Anatolia.[7]
FishBase og annen litteratur angir det i Eğirdirsjøen skal finnes en fisk som heter Schizothorax prophylax (Pietschmann, 1933). Slekta Schizothorax er ellers utbredt i fjellene i Sentral-Asia, og den nærmeste forekomsten er i Dasht-e Kavir-bekkenet i Iran. Lev Berg mente med bakgrunn i blant annet dette at det var et slektskap mellom fiskefaunaene i Sentral-Asia og indre Anatolia. Det er nå vist at Schizothorax prophylax er et synonym for Capoeta pestai og at det ble brukt om spesielt store eksemplarer av denne arten.[8][9]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
