Domkapittel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Domkapittel (lat: capitulum ecclesiae cathedralis) er eller var en forsamling av prestene som var knyttet til en domkirke og var domkirkens styrende organ. Domkapittelet hadde bl.a. i oppgave å sikre en verdig og høytidelig liturgi. Domkapitlene fikk etterhvert mange rettigheter i kirkestyret, bl.a. retten til å velge biskop, og forvaltet ofte store inntekter fra kirkegodset. De enkelte medlemmene av domkapittelet kaltes kanniker. Lederen av domkapittelet ble titulert som praepositus eller decanus og hadde et lederansvar. Etter reformasjonen mistet domkapitlene i Norge det meste av sin tidligere makt, selv om Christian III ikke inndrog kapittelsgodset.[1] Ved Konsilet i Trient ble kapitlenes makt også redusert innen den katolske kirke.