From Wikipedia, the free encyclopedia
Ahmed Djemal (tyrkisk: Ahmet Cemal Paşa) (født 6. mai 1872 i Mytilene på Lesbos, død 21. juli 1922 i Tbilisi) var en osmansk politiker og militær leder.
Ahmed Djemal | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mai 1872[1][2][3][4] Mytilene[5] | ||
Død | 21. juli 1922[1][3][4] (50 år) Tbilisi[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, soldat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Ottoman Military College Kuleli Military High School | ||
Parti | Committee of Union and Progress | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Erzurum | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite | ||
Han var guvernør av Bagdad i 1911 før han trakk seg fra embetet for å kjempe i Balkankrigene. I 1912 ble han forfremmet til oberst i Det osmanske rikets hær. Under første verdenskrig ledet han troppene i Midtøsten. På slutten av første verdenskrig holdt han hemmelige samtaler med ententemaktene om en våpenhvile hvor han fremmet seg selv som en mulig leder av Det osmanske riket. Han hadde fra starten av krigen vært imot en allianse med sentralmaktene. Etter krigens slutt rømte han til Berlin før han reiste til Sveits.
Enver Pasja og Mehmed Talat («Talaat Pasja») rømte til Berlin for å unnslippe rettsforfølgelse og levde der inkognito. Djemal rømte også til Tyskland. Djemal ga ut sine memoarer på tysk og innrømmet der 600 000 døde armenere, men la skylden på Enver og Talat Pasja samtidig som han forsvarte deportasjonene som nødvendige.[7]
Etter at en tyrkisk militær rett dømte ham til døden for forfølgelse av arabiske borgere i Det osmanske riket, flyttet han til Sentral-Asia hvor han jobbet med modernisering av den afghanske hæren. Etter suksessen i den russiske revolusjon dro han til Tbilisi der han ble drept i et attentat gjennomført av armenere for medvirkning i folkemordet på armenerne. Djemal ble drept i Tbilisi sammen med livvaktene. Attentatmannen Dzaghikjan ble arrestert sammen med flere hundre andre. Drastamat Kanajan («general Dro»), en armensk general, sørget for å få de fleste løslatt, mens Dzaghikjan trolig forsvant i Gulag.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.