Dilophus er en slekt av myggene (Nematocera) som sammen med fluene utgjør tovingene (Diptera). Det er tre arter i Norge. I verden er det kjent ca. 200 nålevende arter.
På land, men ofte ved vann. I skog og mark, fra lavlandet og helt oppmot alpin sone i fjellet.
Utbredelse:
Alle verdensdeler
Inndelt i
se Systematisk inndeling
Close
Små til middelsstore (2-12 millimeter, de fleste mindre enn 7 millimeter), kraftig bygde mygg med korte antenner, disse er kortere enn hodet. Hannene er vanligvis svarte bortsett fra at beina kan være lysere, hunnene ikke sjelden brunlige eller rødlige. Fasettøynene er store hos hannene og dekker hele hodets overside (holoptiske øyne), hos hunnene er de mye mindre og bredt adskilte i pannen. Oppe på hodet sitter det tre punktøyne (ocelli) på en lav knøl. Særlig hos hannene har fasettøynene ofte tette, oppstående hår som sitter festet mellom fasettene. Antennene er stav- til trådformede og består av 6 til 15 mer eller mindre sylindriske ledd. Antennen mangler lange hår. Palpene er vanligvis fem-leddete og omtrent så lange som antennene. Munndelene er av varierende lengde og ender i et puteformet sugeorgan (labellum).
Midtkroppen (thorax) er kraftig sklerotisert (hard), avlang, ryggen («scutum») høyt hvelvet, scutellum ganske lite, men oppstående. Den har to, mer eller mindre tydelige, kammer av korte, oppstående pigger på den fremre delen. Beina er kraftige og middels lange Framlårene er brede og noe flate, framleggene (protibiae) er sylindriske og ender i en krans av pigger, dessuten vanligvis med én eller flere skarpe pigger rundt midten. Lignende pigger finnes noen ganger også på midt-beinet, men der er da spinklere. Framføttene er ganske sterkt forlengede. Mellom- og bakbeina er ofte mer eller mindre fortykkede.
Vingene er forholdsvis store og brede med få men tydelige årer som danner et karakteristisk mønster. De er gjerne røykfargede, men har sjelden fargetegninger, bortsett fra at det mørke vingemerket (pterostigma) gjerne er tydelig. Hunnens vinger er ofte mørkere enn hannens. Bakkroppen er ganske slank hos hannen med lange hår på sidene, hos hunnen er den mye tykkere og mindre hårete.
Larvene er avlange, sylindriske, mer eller mindre pølseformede uten bein eller vorteføtter. Hodekapselen er markert, rund og blank og kan ikke trekkes inn i kroppen. På farge er de hvite eller gulaktige. Munndelene er korte og kraftige med jekselaktige mandibler. Kroppen er kledt med harde, mikroskopiske skjell som ofte bærer pigger og gjør at overflaten blir ru. Kroppen kan ha korte, vortekatige utvekster eller disse kan mangle. På det bakerste kroppsleddet er det en stor spirakel (åndehull) som hos denne slekten vanligvis er delt i tre (hos Pleciinae er den udelt, hos slekten Bibio delt i to).
Puppene ligger fritt i et kammer i jorden, ikke omgitt av noen slags kokong. De er hvitaktige på farge bortsett fra fasettøynene som blir rødbrune før klekkingen. De fleste av det voksne insektets deler er gjenkjennelige på puppen.
Dilophus-artene finnes helst i åpne habitater, som gressmarker, enger og på dyrket mark, også i fjellet, sjeldnere i skog. De kan bli meget tallrike. Larvene lever selskapelig i tette ansamlinger, noen ganger kan man finne to arter sammen i én larveansamling. De eter mest råtnende plantemateriale, men kan også være tallrike i gjødsel, for eksempel under ku-ruker. Noen arter kan gjøre en del skade ved at larvene eter på røttene av ulike planter, på den andre siden er disse tallrike myggene mat for mange ulike dyr. De voksne myggene besøker gjerne blomster for å spise nektar og pollen, og kan ha en viss betydning som pollinatorer. De kan være aktive både om dagen og natten. Hannene flyr gjerne et par meter over bakken, med bakkroppen karakteristisk bøyd som en krok over ryggen. De danner sjelden kompakte svermer, men kan henge jevnt fordelt over store områder.
De fleste av artene lever på den sørlige halvkulen, men slekten er representert i alle større landområder bortsett fra polområdene. Den går ikke fullt så langt nord eller så høyt opp i fjellene som slekten Bibio.
I motsetning til slektene Bibio og Plecia er det kjent ganske få avtrykks-fossiler av denne slekten. Derimot er det funnet ganske mange eksemplarer bevart i rav, som viser at slekten var vanlig allerede i eocen-perioden.
Linnaeus,C.,1758. Systema naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Editio decima, reformata. L. Salvii,Holmiae (Stockholm),824 pp
Meigen,J.W.,1804. Klassifikation und Beschreibung der europäischen zweiflügeligen Insekten.(Diptera Linn.). Erster Band. Abt. I. Reichard, Braunschweig.
Costa, A.,1878. Relazione di una viaggio per l’Egitto, la Palestina e le Coste della Turchia Asiatica per richerche zoologiche. Atti della R. Accademia delle Scienze Fisiche e Matematiche Napoli 7: 2.
Meigen,J.W.,1818. Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligen Insekten (Diptera Linn.). Erster Theil. F.W.Forstmann, Aachen/Hamm,332 pp.
Duda, O.,1934. Schwedisch-chinesischen wissenschaftliche Expedition nach des Nordwestlichen Provinzen Chinas, unter Leitung von Dr. Sven Hedin und Prof. Su ping-chang, X. Diptera. 2. Lonchopteridae, Bibionidae und Muscidae acalyptratae. Arkiv för Zoologi 26B: 1-6.
Haenni, J.-P.,1981. North African Dilophus Meigen, with description of D. maghrebensis n.sp. (Diptera, Bibionidae). Entomologica Scandinavica 12: 429-432.
Haenni, J.-P. & Bosák, J., 2007. An unusual new species of Dilophus (Diptera, Bibionidae) from Afghanistan. Mitteilungen der schweizerischen entomologischen Gesellscahft 80: 185-189.
Haenni, J.-P.,1982. Revision des especes europeennes du groupe de Dilophus febrilis (L.), avec description d’une espece nouvelle (Diptera, Bibionidae). Revue suisse de Zoologie 89: 337-354.
Haenni, J.-P. & Baez, M., 2001: The Madeiran species of Dilophus Meigen (Diptera, Bibionidae). Mitteilungen der schweizerischen entomologischen Gesellschaft 74: 85-90.
Hardy, D.E.,1945. Revision of Nearctic Bibionidae including Neotropical Plecia and Penthetria (Diptera). Bulletin of the University of Kansas 30: 367-547.
Edwards, F.W., 1915. Voyage de Ch. Alluaud et R. Jeannel en Afrique Oriental (1911-1912). Résultats scientifiques. Insectes Dipteres. Nematocera Sciaridae, Mycetophilidae, Bibionidae, Simuliidae, Psychodidae et Culicidae. Pp. 51-67. Albert Schulz, Paris.
Edwards, F.W.,1925. Mycetophilidae and Bibionidae (Diptera) in the collections of the South African Museum. Annals of the South African Museum 19: 601-616.
Speiser, P., 1910. Diptera Orthorapha. Wissenschaftliche Ergebnisse der schwedischen zoologischen Expedition nach dem Kilimandjaro, dem Meru und den umgebenden Massaisteppen Deustch-Ostafrikas 1905-1906 unter Leitung von Prof. Dr. Yngve Sjöstedt 2: 31-112.
Hardy, D.E.,1951. Studies in Pacific Bibionidae (Diptera). Part II. Genus Philia Meigen. Proceedings of the Hawaiian entomological Society 14: 257-275.
Walker, F.,1860. Characters of undescribed Diptera in the collection of W.W. Saunders, Esq., F.R.S. & c. Transactions of the Entomological Society of London, New Series 5: 268-334.
Skuse, F.A.A.,1889. Diptera of Australia. Part IV, The Simuliidae and Bibionidae. Proceedings of the Linnaean Society of New South Wales 2nd series 3: 1363-1386.
Curtis, J. & Walker,F.,1837. Descriptions &c. Of the insects collected by captain P.P. King, R.N., F.R.S., in the survey of the Straits of Magellan. Transactions of the Linnean Society, London 17: 315-359.
Guérin-Ménéville, F. É., 1843. Iconographie du Régne Animal de G. Cuvier, ou representation d’après Nature de l’une des espèces les plus remarquables, et souvent non encore figures, de chaque genre d’animaux.
Blanchard,E.,1852. Fauna Chilena: Insectos. I: Gay, C.: Historia fisica y politica de Chile. Zoologia, Bibionidae pp. 354-358. Claudio Gay, Paris / Museo de Historia Natural de Santiago, Santiago.
Schiner, J.R., 1868. Reise der Österreichischen Fregatte Novara um die Erde in den Jahren 1857, 1858, 1859. Zoologischer Theil, Zweiter Band. Diptera. Kaiserlich-Königliches Hof- und Staatsdrückerei, Wien. 388 pp.
Krzeminski, W., Blagoderov, V, Azar, D., Lukashevich, E., Szadziewski, R., Wedmann, S., Nel, A., Collomb, F.-M., Waller, A. & Nicholson, D.B., 2019. True flies (Insecta: Diptera) from the late Eocene insect limestone (Bembridge Marls) of Isle of Wight, England, UK. Earth and Environmental Science Transactions of The Royal Society of Edinburgh. 1-60.
Harris, A.C.,1983. An Eocene larval insect fossil (Diptera, Bibionidae) from North Otago, New Zealand. Journal of the Royal Society of New Zealand 13: 93-105.
Nel, A. S. Legal & P. Coster, 2022. A new species of the March fly genus Dilophus Meigen, 1803 (Diptera: Bibionidae) from the Oligocene of Provence (France). Palaeoentomology 5 (4): .
Waller, A., Nel, A. & Menier, J.-J., 2000. Le premier Dilophus fossile de l’ambre dominicain (Diptera, Bibionidae). Revue française d’Entomologie (N.S.) 22: 149-153.
Heer,O.,1849. Die Insektenfauna der Tertiärgebilde von Oeningen und von Radoboj in Croatien. Zweite Theil: Heuschrecken, Florfliegen, Aderflügler, Schmetterlinge und Fliegen. W.Engelmann,Leipzig.
Skartveit, J. & Pika, M., 2014. Revision of Bibionidae descibed by Oswald Heer from the Miocene of Öhningen, Southern Germany. Mitteilungen der schweizerischen entomologischen Gesellschaft 87: 103-134.
Skartveit, J. 1996. Distribution and flight periods of Norwegian Dilophus Meign, 1803(Diptera, Bibionidae), with a key to speciesFauna Norv. B 43, side 35-46.