Det russiske keiserdømmet
tidligere stat (1721–1917) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet,[lower-alpha 1] var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland. Det russiske keiserdømmet ble etablert av Peter I av Russland i 1721 og varte frem til tsar Nikolaj II ble styrtet i den russiske revolusjonen i 1917, og størsteparten av keiserdømmet ble etterfulgt av RSFSR, som senere ble Sovjetunionen.
| |||
Offisielt språk | russisk | ||
Offisiell religion | Russisk ortodoks kristendom | ||
Hovedstad | St. Petersburg | ||
Areal | 21 799 825 km² (c. 1914) | ||
Befolkning | Ca. 128 200 000 (c. 1897) | ||
Styreform | Autokrati, eneveldig monarki | ||
Statsoverhode | Tsar | ||
Opprettet | 22. oktober 1721 | ||
Kollaps | 2. mars 1917 | ||
Siste keiser av Russland | Nikolai II | ||
Valuta | Rubel | ||
Nasjonalsang | Боже, Царя храни! (Gud bevare tsaren!) |
På sitt største var det russiske imperiet det tredje største sammenhengende imperiet i historien, bare overgått av Mongolriket og det britiske imperiet. På sitt største strakte det seg fra Åland i vest til russisk Amerika (nå kjent som Alaska) som var under russisk kontroll i årene 1744 til 1867. På det meste hadde imperiet 176,4 millioner innbyggere, men var svært sammensatt med hensyn til kultur, religion, etnisitet og økonomi. I tillegg kontrollerte keiserriket storfyrstedømmet Finland fra 1809 og Kongress-Polen etter 1815.
Frem mot revolusjonen var det Europas siste enevelde og var før utbruddet av første verdenskrig i 1914 en av de fem stormaktene i Europa, sammen med Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Østerrike-Ungarn.