Det europeiske miljøbyrået

Det europeiske miljøbyrået (EEA, fra engelsk European Environment Agency) er et EU-byrå for sammenstilling, analysering og formidling av informasjon vedrørende miljøstatus- og utvikling i Europa, om hvilke krefter som driver utviklingen samt virkningen av iverksatte miljøtiltak.^[4][5][6]

Det europeiske miljøbyrået
Stiftet		7. mai 1990[1]
Land		Danmark
Hovedkontor		Kongens Nytorv 6
Adresse		Kongens Nytorv 6, 1050 Copenhagen K
Daglig leder		Hans Bruyninckx
Antall ansatte		200[2] (2019)
Nettsted		www.eea.europa.eu (mul)[3]
Det europeiske miljøbyrået 55°40′52″N 12°35′12″Ø

EEAs medlemsland og samarbeidende land

Miljøbyråets styre har en representant for hver av medlemslandenes regjering, en representant for Europakommisjonen og to representanter utpekt av Europaparlamentet. Arbeidet understøttes av en vitenskapkomité, emnesentere kontrahert til konsortier av forskningsinstitusjoner, hvert medlemslands knutepunkt (focal point) og oppnevnte nasjonale ressurssentre.^[7]

Miljøbyråets mål er å levere pålitelig, uavhengig informasjon om miljøkvaliteten, miljøbelastningene og miljøets sårbarhet. Miljøbyrået er en viktig informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk, samt for allmennheten.

Forordningen om EEA ble vedtatt av Den europeiske union i 1990, og trådte i kraft i slutten av 1993. Virksomheten kom i gang for fullt i 1994 gjennom opprettelsen av hovedkvarteret i København. Med denne forordningen ble også Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet) opprettet. EEA er også aktiv medlem av nettverket EPA, en frivillig sammenslutningen av klima- og forurensningsdirektoratene i Europa, inkludert Miljødirektoratet i Norge.^[8] Siden 2023 er Leena Ylä-Mononen administrerende direktør for byrået på fem års åremålskontrakt.

Alle EU-medlemslandene er medlemmer av miljøbyrået, men også land utenfor Den europeiske unionen kan delta. I 2013 er det 33 medlemsland: EUs 28 medlemsland pluss Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Tyrkia. Norges medlemskap er en del av EØS-avtalen. Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia har søkt om medlemskap.

Emnesenterne

Europeiske emnesentre (ETCer) er konsortier av eksperter som EEA har inngått avtale med for å oppgaver som er vedtatt i EEAs flerårige arbeidsprogram og de årlige arbeidsprogrammene. ETCene blir utpekt av EEAs styre etter en konkurransebasert utvelgelsesprosess i hele Europa og fungerer som en utvidelse av EEA på sitt spesifikke emneområder. Hvert ETC består av en koordinerende organisasjon og spesialiserte partnerorganisasjoner fra miljøforsknings- og informasjonsmiljøet, som kombinerer ressursene sine innenfor sine mer spesifikke ekspertiseområder. ETCene, i samarbeid med Eionet-landene, legger til rette for levering av data og informasjon fra landene og leverer rapporter og andre tjenester til EØS og Eionet.

Per 2023 var det syv emnesentre:

• Biologisk mangfold og økosystemer (ETC BE) der Norsk institutt for vannforskning inngår i konsortiet.
• Sirkulærøkonomi og ressursbruk (ETC CE).
• Tilpasning til klimaendring og arealbruk, areralbruksendring og skogbruk (ETC CA).
• Skadebegrensning av klimaendring (ETC CM) der Norsk institutt for luftforskning inngår i konsortiet.
• Dataintegrering og digitalisering (ETC DI) der Norsk institutt for luftforskning inngår i konsortiet.
• Human helse og miljø (ETC HE) der Norsk institutt for luftforskning har koordineringsfunksjonen i konsortiet.
• Bærekraftsskifter (ETC ST).

Kontraktenes varighet er fra 2022 til 2026.^[9]

I 2010 var det fem emnesentre:

• Luftforurensning og klimaendringer^[10] der Norsk institutt for luftforskning inngikk i konsortiet.
• Biologisk mangfold^[11]
• Arealbruk og romlig informasjon^[12]
• Bærekraftig forbruk og produksjon^[13]
• Vann^[14] der Norsk institutt for vannforskning inngikk i konsortiet.

Nasjonalt knutepunkt

Norges knutepunkt er Miljødirektoratet.^[15]

Referanser

1. eur-lex.europa.eu^{[Hentet fra Wikidata]}
2. "European Environment Agency (EEA)"; tittel for videre verk: europa.eu.
3. Umweltbundesamt, www.umweltbundesamt.de^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Klima- og forurensningsdirektpratet om miljøbyrået Arkivert 8. august 2012 hos Wayback Machine.
5. Anonymous (16. juni 2016). «European Environment Agency (EEA)». European Union (på engelsk). Besøkt 8. august 2019.
6. Navn i hht UDs EU-termbase
7. Om EEA
8. «Network of the Heads of Environment Protection Agencies». Arkivert fra originalen 30. mai 2010. Besøkt 15. september 2010.
9. «What are Eionet's roles and functions?» (på engelsk). Besøkt 16. august 2023.
10. European Topic Centre on Air and Climate Change(ETC/ACC) Arkivert 20. juni 2006 hos Wayback Machine.
11. «European Topic Centre on Biological Diversity (ETC/BD)». Arkivert fra originalen 15. august 2010. Besøkt 16. september 2010.
12. European Topic Centre on Land Use and Spatial Information (ETC LUSI) Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.
13. «European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production». Arkivert fra originalen 29. august 2010. Besøkt 16. september 2010.
14. «European Topic Centre on Water». Arkivert fra originalen 6. mai 2010. Besøkt 16. september 2010.
15. «Oversikt over Miljøbyråets norske komponent». Arkivert fra originalen 15. oktober 2009. Besøkt 16. september 2010.

Eksterne lenker

• (mul) Offisielt nettsted
• (en) European Environment Agency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons