Østromerriket
Bysants / From Wikipedia, the free encyclopedia
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330. Det bysantiske riket skulle vise seg å være mer stabilt enn den vestlige delen, og varte i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall i 476. I Justinian Is regjeringstid (som startet i 527) fant det sted en rekke omfattende, men kortvarige gjenerobringer av landområder i Vestromerriket. Hans etterfølgere kom til å føre riket inn i en nedgangsperiode som det bare så vidt klarte å overleve. Keiserriket opplevde en ny storhetstid mellom slutten av 800-tallet og begynnelsen av 1000-tallet da mye av de tapte områdene ble gjenvunnet. Senere skulle kriger og invasjoner med blant andre korsfarerne og osmanene føre til rikets fall. Da Konstantinopel ble inntatt av sultan Mehmet II i 1453, innebar dette Østromerrikets endelikt – selv om Trebizond-riket fortsatte å eksistere i noen få år.
Østromerriket | |||
---|---|---|---|
Imperium Romanorum Orientis Βασιλεία Ῥωμαίων (Basileia Romaion) | |||
Språk | Latin (inntil 620), deretter gresk | ||
Hovedstad | Konstantinopel | ||
Styringsform | Keiserrike, monarki | ||
Statsoverhode | Keiser | ||
Styringsorgan | Det østromerske senatet (kun symbolsk) | ||
Regjeringssjef | Keiseren | ||
Etablert | I 330 ved opprettelsen av Konstantinopel som Romerrikets nye hovedstad av keiser Konstantin den store. | ||
Oppløsning | Konstantinopel falt til den osmanske sultan Mehmet II i 1453. | ||
Første keiser | Arcadius (395–408) | ||
Siste keiser | Konstantin XI (1449–1453) | ||
Foregående stat | Romerriket | ||
Etterfølgende stat | Det osmanske rike |