![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Syrian_Desert.png/640px-Syrian_Desert.png&w=640&q=50)
Den syriske ørken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den syriske ørken (arabisk: بادية الشام, Bādiyat ash-Sham), også kjent som den syrisk-arabiske ørken, er en kombinasjon av steppe og ørken og ligger nord for Den arabiske halvøy. Ørkenen har et areal på 520 000 km².[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Syrian_Desert.png/640px-Syrian_Desert.png)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Syrian_desert.jpg/640px-Syrian_desert.jpg)
Den syriske ørken dekker deler av Syria, Irak, Jordan og Saudi-Arabia. Dens grenser i vest er Orontesdalen og Eufrat i øst. I nord går ørkenen over til de mer fruktbare områdene i nord- og sentral-Syria. I sør glir den over i de ørkener som ligger der.
Mange oaser finnes i Den syriske ørken, blant annet Palmyra. Damaskus også ligger på en oase. Ørkenens landskap ble dannet av lavastrømmer fra den vulkanske regionen i Jabal al-Druze i sørlige Syria. De er skrevet av beduiner og dateres til perioden 1. århundre f.Kr. til 4. århundre e.Kr.
Historisk har ørkenen vært bebodd av nomadiske beduinstammer. Noen stammer bor fortsatt i regionen, nå hovedsakelig i byer og bosetninger nær oaser. Noen beduiner opprettholder fortsatt sin tradisjonelle levemåte i ørkenen. Safaittiske og proto-arabiske tekster/inskripsjoner er funnet flere steder i Den syriske ørkenen.