Den nicaraguanske borgerkrig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den nicaraguanske borgerkrigen (eller borgerkrigene; spansk: La Guerra Civil de Nicaragua) mellom omtrent 1972 og 1990 var en rekke sammenhengende konflikter som fant sted i Nicaragua og er tett knyttet sammen med den nicaraguanske revolusjon og i en videre forstand med den kalde krigen i Amerika. Krigen kan deles opp i flere faser; fra 1972 til 1979, da den sandinistiske frigjøringsfront – sandinistene – gjorde opprør mot president Anastasio Somoza Debayles diktatur og tilegnet seg regjeringsmakten, og fra 1979 til 1990, da sandinistenes regjering ble utfordret av en rekke kontrarevolusjonære grupper kjent som Contras. Borgerkrigen endte i 1990, da sandinistene mistet makten i Nicaragua til Violeta Chamorro, lederen for den nasjonale opposisjonsunionen i valget det året. To år tidligere hadde contra-gruppene inngått en våpenhvile med sandinistregjeringen. Ca. 60.000 mennesker ble antagelig drept i disse konfliktene i Nicaragua, hvorav over halvparten var sivile, og krigen førte også flere hundre tusen nicaraguanere på flukt.
Guerra Civil de Nicaragua | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte) | |||||||
Bilde fra feiringen av tiårsjubileet for revolusjonen, 19. juli 1989. Kartet under viser Nicaragua. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
1972-1979 Den sandinistiske frigjøringsfront, med regjeringsmakten 1979-90. Støttet av: Cuba 1980-1990: Nicaragua (styrt av Sandinistene Støttet av: Cuba Mexico Sovjetunionen Sverige Nord-Korea Øst-Tyskland Costa Rica Bulgaria | 1972-1979 Nicaragua (styrt av Somoza) 1980-1990 Contras Støttet av: Amerikas forente stater Israel Panama Iran Saudi-Arabia Honduras Chile | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Carlos Fonseca † Daniel Ortega Tomás Borge Joaquín Cuadra Humberto Ortega Fidel Castro | Anastasio Somoza Debayle
Enrique Bermúdez Oscar Sobalvarro Adolfo Calero Edén Pastora Stedman Fagoth Muller Arturo Cruz Alfonso Robelo Ronald Reagan G.H.W. Bush | ||||||
Styrker | |||||||
Ejército Popular Sandinista: ~80.000 Servicio Militar Patriótico: ~149.000 | Guardia Nacional: ~25.000 Contras: ~23.000 | ||||||
Tap | |||||||
1972-79: ~30.000+ (begge sider) | 1979-90: ~30.000+ (begge sider) | ||||||