Den fransk-flamske skolen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte.
Den fransk-flamske tidsalderen begynte med at tersen og seksten ble godkjent som et konsonant intervall, en endring framfor alt hjulpet fram av John Dunstaple og fauxbourdonteknikken.
Den fransk-flamske skolen blir gjerne delt opp i fem perioder for å hjelpe til med beskrivelsen av periodenes særtrekk, men i virkeligheten flyter periodene jevnt over i hverandre uten store brudd.