Den første indisk-pakistanske krig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den første indisk-pakistanske krig (hindi: भारत-पाकिस्तान के बीच प्रथम युद्ध), også kjent som den indo-pakistanske krig i 1947, den indisk-pakistanske krig i 1947-48 eller den første Kashmirkrigen, var en krig som ble utkjempet mellom India og Pakistan for kontroll over regionen Kashmir fra 1947 til 1948. Den var den første av fire kriger utkjempet mellom de to nylig uavhengige landene, og resultatet av krigen påvirker fremdeles begge landenes geopolitikk.
Den første indisk-pakistanske krig | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Indo-pakistanske kriger | |||||||||
Oversiktskart over Kashmir (på nederlandsk). | |||||||||
| |||||||||
Stridende parter | |||||||||
Unionen India Kashmir og Jammu | Dominionen Pakistan | ||||||||
Kommandanter og ledere | |||||||||
Jawaharlal Nehru Kodandera Madappa Cariappa Satyawant Mallannah Shrinagesh Kodendera Subayya Thimayya Kalwant Singh | Muhammad Ali Jinnah | ||||||||
Tap | |||||||||
1 104 døde (hæren)[1] 684 døde (statsstyrker)[2][3] 3 152 sårede[1] | 1 500 - 2 633 døde[4] 4 668 sårede[5] |
|
Krigen ble utkjempet først mellom den tidligere britiske vasallstaten Kashmir og Jammu og lokale militser fra Khyber Pakhtunkhwa som hadde som mål å støtte et muslimsk opprør.[6][7][8][9] Maharajaen av Kashmir og Jammu anmodet india om millitærhjelp. Seinere gikk også Pakistan inn i krigen.[8] Frontene stilnet langs det som kom til å bli kjent som kontrollinja. Krigen sluttet da en formell våpenhvile ble erklært kl. 23:59 natta mellom 1. og 2. januar 1949.[10]:379