Den episke syklus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den episke syklus (gresk: ἐπικὸς κύκλος, epikos kyklos) var en samling antikke greske episke dikt som er knyttet til krigen med Troja og som inkluderte Kypria, Aithiopis, den såkalte Lille-Illiaden, Ilioupersis (Iliu persis), Nostoi og Telegoneia. Forskere har tidvis også lagt til de to homerisk epos, Iliaden og Odysseen, men begrepet Den episk syklus er som regel benyttet utelukkende for å henvise til ikke-homeriske dikt som adskiller seg fra de homeriske.
Bortsett fra Iliaden og Odysseen består Den episke syklus av tekster som er bevart i fragmenter, de viktigste er de som gir en detaljert sammendrag skrevet av en med navn Proklos (ikke den samme som filosofen Proklos Diadokhos). Eposene er skrevet i versemålet daktylisk heksameter.
Den episke syklus var en destillering i litterær form av en muntlig tradisjon som ble utviklet under de mørke århundrer i Hellas og som var basert på lokale heltekulter. Det tradisjonelle materialet som de litterære eposene ble trukket fra, hadde trekk fra mykensk bronsealderkultur sett i perspektivet til senere gresk jernalder. Se artikkel Iliadens historiske korrekthet. I moderne forskning har studiet av det historiske og litterære forholdet mellom de homeriske epos og resten av syklusen blitt karakterisert som nyanalyse innenfor homerisk forskning.
En lengre utgave Den episke syklus, beskrevet av Fotios, lærd og prest fra Konstantinopel fra 800-tallet, i hans Bibliotheca omfattet også de nå tapte Titanomati («Titanenes ankomst») og Thebenske syklus, sistnevnte utgjorde fire dikt: Oedipodea, Thebais, Epigoni og Alkmeonis. Det er sikkert at ingen av de sykluske epos, andre enn de av Homer, overlevde fram til Fotios' dager, og det er sannsynlig at Proklos og Fotios ikke referert til en kanonisk samling. Moderne forskere inkluderer vanligvis ikke Thebenske syklus med når de henviser til Den episke syklus.