De syv dødssynder
kjent fra katolsk tradisjon / From Wikipedia, the free encyclopedia
De syv dødssyndene er ifølge katolsk teologi og tradisjon synd som
- fører til andre laster og synder
- fører til åndelige død, brudd med Gud og evig fordømmelse og fortapelse (hvis en ikke angrer og skrifter)
- Denne artikkelen handler om de syv dødssynder som kjent fra katolsk tradisjon. Se ellers De syv dødssyndene (andre betydninger).
De syv dødssyndene er et begrep som forekommer først og fremst i den katolske kirke, ettersom protestantene fant dem irrelevante etter reformasjonen på grunn av deres oppfatning om at alle synder skiller mennesket fra Gud, men at Gud kan tilgi alle synder gjennom troen alene.
Men innen katolsk lære er det slik at særlig alvorlige synder setter synderen sin evige frelse i fare i en vesentlig større grad enn ved mindre graverende synder. Ved uskriftet alvorlig synd skal den troende holde seg borte fra kirkens sakramenter (skjønt veien til botens sakrament (skriftemålet) alltid står åpen, og det samme gjør som regel muligheten til sykesalving av bevisstløs person eller en annen som er helsemessig avskåret fra å skrifte eller tydelig å kunne tilkjennegi sin anger). En udøpt alvorlig synder kan omvende seg og bli døpt.
Det vanlige oppgjøret ved en syndig fortid vil gå gjennom skriftemålet; den kristne kan her gjennom et bevisst og reflektert oppgjør med sine handlinger, og kanskje sine beveggrunner bak disse, legge dem bak seg gjennom et oppriktig ønske om å ikke gjenta dem. Den oppriktige angeren vil da kunne gi Guds tilgivelse. Tilgivelsen formidles gjennom presten i den såkalte absolusjonen.
Dødssyndene omtales i dag ofte som «alvorlige synder», i motsetning til «svakhetssynder».[1]