Danxia Shan

Danxia Shan (kinesisk: 丹霞山) er et fjellparti med storslagen utsikt rundt 45 kilometer fra byen Shaoguan i nordre del av provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Nærmere bestemt ligger de i fylket Renhua, og utgjør en del av fjellkjeden Nanlingfjellene.

Danxia Shan utgjøres av en rødaktig sandstein som har erodert til en serie fjell omgitt av kuperte klipper og mange uvanlige formasjoner. Området utgjør en kinesisk geopark (中国国家地质公园, Zhongguo Guojia Dizhi Gongyuan). Det beskrives på lokale skilt som «Kinas verdensberømte UNESCO-geopark».

Det finnes mange templer i Dangxiafjellene og der er mange naturskjønne vandringsveier. Her finnes også elver som ringler mellom fjellene, og man kan ta båtturer nedover og nyte utsikten.

Fjellene har tre høye topper. Den høyeste av de tre er Baozhu Feng, de andre heter Zhanglao og Hailuo. Inne i området er den lille innsjøen Xianglong.

Ved foten av fjelltoppen Zhanglao er det et huletempel som ble bygget under Det nordlige Song-dynasti (960-1127). Biezhuantempelet, midt på, anses som et av de ti viktigste templer i provinsen Guangdong.

Parkmyndighetene har en beregning som går ut på at det er 680 spesielle naturformasjoner, steinbroer og andre severdigheter i området. Særlig berømte og vesentlige turistmagneter er to formasjoner: en stenpillar kalt Yangyuan (manns/fadersteinen) og grotten Yinyuan. Den førstnevnte er 28 meter høy og 7 meter i diameter^[1] og sies å ligne en manns penis. Den andre er en grotte hvis inngang påstås å ligne en kvinnes labia. Grotten er 10,3 meter høy, 4,8 meter bred og 4,3 meter lang.^[2] Men det er også mange andre underlige steinformasjoner, og noen skal ligne fugler eller dyr.

Fjellene har eviggrønne skoger som er hjemsted for mange dyre- og plantearter, hvorav 400 regnes for sjeldne eller truede.

Mange klippegraver er blitt etterlatt av områdets fordums beboere. Fjellene har vært viktige innen kinesisk buddhisme helt siden Sui-dynastiets (581-618) og Tang-dynastiets (618-907) tider. Under Ming-dynastiet og Qing-dynastiet fikk denne religiøse interesse et nytt oppsving, og mer enn åtti templer ble bygd der. Et stort antall dikt, inskripsjoner og andre dekorasjoner som priser fjellområdets skjønnhet er blitt hugget eller risset inn i fjellveggene av forfattere, diktere og andre kunstnere opp gjennom dynastiene.

Området ble vedtatt oppført på UNESCOs verdensarvliste den 1. august 2010, i en kategori med betegnelsen Danxia-landformasjon, hvori inngår slike røde sandsteinsformasjoner i seks atskilte deler av det sørlige Kina, de fem andre i provinsene Hunan, Fujian, Jiangxi, Zhejiang og Guizhou. Sammenlagt i de seks områdene dekkes 73945 hektar, og det samlede bufferområdet er på 65446 hektar.^[3]