![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg/640px-Grundlovgivende_rigsforsamling_-_Constantin_Hansen.jpg&w=640&q=50)
Danmarks historie (1660–1814)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
![]() |
Perioder |
Parlamentarisme og verdenskriger Etterkrigstiden |
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Stjarneholm.jpg/640px-Stjarneholm.jpg)
I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.[1] Eneveldet i Danmark-Norge var ifølge professor Rolf Hobson det mest markerte blant 1700-tallets europeiske stater
Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.
I tiden før nederlaget i Napoleonskrigene og statsbankerotten var den økonomiske utviklingen frem mot 1814 god, og landets befolkning økte raskt. Nærmest endemisk krigføring mellom England og Frankrike fra 1770-årene ga sterkt oppsving i handelen for nøytrale Danmark, og den dansk-norske handelsflåten hadde stor vekst fram til og med første halvdel av Napoleonstiden. Danmark hadde på 1700-tallet egne kolonier i Afrika og Karibia, og tjente godt på tidens slavehandel. Først mot periodens slutt satte nedgangen inn da Danmark allierte seg med Frankrike i Napoleonskrigene, noe som kulminerte ved landets økonomiske konkurs i 1813 og i geopolitisk nederlag da Norge ble avstått til Sverige i 1814.