From Wikipedia, the free encyclopedia
Dacrycarpus-slekten (latin: Dacrycarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har ni arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og New Zealand.
Dacrycarpus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Podocarpaceae | |||
Populærnavn | |||
Dacrycarpus-slekten, Dacrycarpus | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Gultrefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 9 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Sørøst-Asia, oseania | ||
Inndelt i | |||
Dacrycarpus cinctus |
Trærne er av ulik høyde, men inntil 55-60 meter høye, og eviggrønne. Flest arter har Ny-Guinea, med hele fem av de ni artene. Flere av artene er truet av habitatødeleggelse, eller redusert på grunn av tømmerhogst.
Dacrycarpus dacrydioideseller «Kahikatea» er eviggrønt og vokser i fjellskog i New Zealand. Det kan bli 55-60 meter høyt, og 1 meter i diameter. Bladene er spiralsatt og inntil 8 mm lange. Konglene er orange-røde og kjøttfulle. I moderne tid har arten vært utsatt for intensiv hogst. Det velluktende, lette treslaget har vært brukt til smørbutter.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.