From Wikipedia, the free encyclopedia
Den tyske demokratiske republikks riksvåpen viste en hammer og en passer som ble omkranset av en ring med rug. Hammeren symboliserte fabrikkarbeiderne, mens passeren symboliserte intelligentsia og rugringen rundt symboliserte bøndene.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det første riksvåpenet inneholdt bare hammeren og rugringen som en illustrasjon på Den tyske demokratiske republikk som den kommunistiske «arbeider- og bondestaten» (Arbeiter- und Bauernstaat). Med en krans rundt, fungerte riksvåpenet som emblem for den østtyske hæren, og når den var omkranset med tolv hvite stjernearmer for sikkerhetspolitiet Volkspolizei.
Riksvåpenet ble vedtatt ved lov av 26. september 1955 og satt inn i det østtyske nasjonalflagget i lov av 1. oktober 1959. Riksvåpenet ble offisielt avskaffet 31. mai 1990 etter vedtak i den første folkevalgte østtyske parlamentet, Folkekammeret.
Riksvåpenet var lenge et forbudt symbol i Vest-Tyskland og i Vest-Berlin, hvor det ble regnet som forfatningsfiendtlig og offentlig fremvisning av det som forstyrrelse av offentlig ro og orden. I 1969 ble det bestemt at politiet ikke lenger skulle gripe inn mot bruk av symbolet, som en følge av Willy Brandts Ostpolitik.
I 2004 ble en tysk forretningsmanns forsøk på å ta copyright på det tidligere østtyske riksvåpenet avslått med den begrunnelse at dette var et vanlig symbol på varer og tjenester fra det østlige Tyskland.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.