d'Alembert er i vår tid best kjent som medredaktør av Encyclopédie, den store franske encyklopedien fra opplysningstida. Den andre redaktøren er Denis Diderot.
Bakgrunn
D'Alembert ble født den 16. november 1717 i Paris, som uekte barn av skribenten Claudine Guérin de Tencin og en artillerioffiser. Mora etterlot det nyfødte barnet på trappa til kirka Saint-Jean-le-Rond de Paris. Som skikken var, fikk barnet navn etter kirkas skytshelgen. Jean kom deretter i fosterhjem hos en glassmester. Faren betalte for sønnens underhold og utdanning i hemmelighet, men ønsket ikke å vedkjenne seg farskapet offentlig.
D'Alembert studerte jus og humanvitenskaper ved det jansenistisk orienterte Collège des Quatre-Nations. Her ble han forsøkt styrt i retning av teologiske studier; men den eksponering han hadde fått under utdannelsen hadde heller vakt en forakt for dette. I stedet tok han en toårig juridisk utdanning og ble utnevnt til advokat i 1738.
Karriere
D'Alembert studerte medisin og matematikk på egen hånd, og i 1739 leverte han sin første matematiske avhandling til det franske vitenskapsakademiet Académie des sciences. Han tilegna seg også omfattende kunnskaper i latin, og vant på sine eldre dager stor anerkjennelse for oversettelser av Tacitus.
I 1740 leverte han sitt neste bidrag til vitenskapsakademiet, en avhandling om væskedynamikk med tittelen Mémoire sur la réfraction des corps solides. Her forklarer han fenomenet refraksjon på et teoretisk grunnlag. Han utforma også det som kalles D'Alemberts paradoks. I en alder av 23 ble han innvotert i Académie des sciences og ble i 1754 medlem av Académie française.[21] I 1746 ble han innvalgt i Det prøyssiske vitenskapsakademiet[22] og av Royal Society i 1748.[23]
D'Alembert besøkte flere litterære salonger i Paris, særlig Madame Geoffrins, marquise du Deffands og Mademoiselle de Lespinasses salonger. Han forelsket seg dypt og varig i de Lespinasse og levde i en lenge periode sammen med henne. Han møtte Denis Diderot i de Lespinasses' salong.
Da arbeidet med Encyclopédie begynte på slutten av 1740-tallet, ble d'Alembert engasjert som medredaktør med ansvar for matematikk og naturvitenskapene. I sin tid som redaktør og medarbeider skrev han over 1000 artikler for leksikonet. Hovedtyngden ligger på naturvitenskapelige emner, men han skrev også musikkhistoriske artikler.
Sine siste år led han av sviktende helse og døde av komplikasjoner i forbindelse med et urinblæreonde. Han døde den 29. oktober 1783 i Paris. D'Alembert var en overbevist og offentlig kjent ateist og ble gravlagt i en umerka grav.
Sur la destruction des Jésuites en France, par un auteur désintéressé, Edinburgh 1765 (Digitalisat)
Аламбер, Жан, «Род. в Париже 16 ноября 1717 г. от блестящей и остроумной г-жи Тансен и инженерного офицера Детуша, брата известного поэта.»[Hentet fra Wikidata]
Д'Аламбер, «Он был побочный сын известной красотою и умом госпожи Тансен (Tencin), сестры кардинала Тансена, архиепископа Лионскаго, и французского комического писателя Детуша.»[Hentet fra Wikidata]
Philipp Blom: Das vernünftige Ungeheuer - Diderot, d’Alembert, de Jaucourt und die Große Enzyklopädie. Eichborn, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-8218-4553-8.
Thomas L. Hankins: Jean d´Alembert: Science and the Enlightenment. Clarendon Press, 1970.