![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Greystones_harbour.jpg/640px-Greystones_harbour.jpg&w=640&q=50)
Wicklow (grevskap)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wicklow (irsk: Contae Chill Mhantáin)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Administrasjonsbyen er Wicklow, mens den største byen er Bray. Det var det siste av de 32 tradisjonelle grevskapene som ble dannet så sent som i 1606. Den er også en del av provinsen Leinster. Grevskapet hadde 155 851 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1] Det siste av de tradisjonelle 32 grevskapene, som ble dannet så sent som i 1606, er en del av regionen Eastern and Midland Region. Det grenser til Irskesjøen i øst og grevskapene Wexford i sør, Carlow i sørvest, Kildare i vest, og Sør-Dublin og det administrative grevskapsdistiktet Dún Laoghaire – Rathdown i nord.
Wicklow | |||||
---|---|---|---|---|---|
Contae Chill Mhantáin (ga) | |||||
![]() Byen og havnen i Greystones | |||||
Land | ![]() | ||||
Provins | Leinster | ||||
Adm. senter | Wicklow | ||||
Areal | 2 027 km² | ||||
Befolkning | 155 851 (2022[1]) | ||||
Bef.tetthet | 70,22 innb./km² | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Wicklow 53°00′00″N 6°25′00″V | |||||
Wicklow er til hverdags omtalt og markedsført som «Irlands hage»[3] for sin natur – som omfatter store skogområder, naturstier, strender og gamle ruiner, samtidig som det gir muligheter for ulike fritidssysler som fotturer og klatremuligheter. Ruinene av det store klosteret Glendalough ligger i Wicklow.
Grevskapet har navn etter administrasjonsbyen Wicklow, lokalisert omtrent 50 km sør for den irske hovedstaden Dublin. Opphavet til stedsnavnet Wicklow er antatt av norrøn opprinnelse, Víkingaló eller mer sannsynlig Víkló / Víkarló,[4] som ikke har noe med ordet viking, men vik i betydning «bukt», og lo i betydning «eng» eller «gressmarker», altså viken ved gressmarkene.[5] Det irske navnet for Wicklow er Cill Mhantáin hvor cill betyr kirke[2]. Muntlig historie hevder at sankt Patrick forsøkte å gå i land med sitt skip i dette området og hans folk ble angrepet av de lokale innbyggerne. En av Patricks menn fikk slått ut en tann, og da han senere kom tilbake for reise en kirke her ble den gitt navnet Manntach (den tannløse), deretter ble stedet kalt Cill Mhantáin, «kirke av den tannløse».[6] Normannerne som kom til å dominere området senere foretrakk ikke-gæliske navn, og tok opp igjen Wicklow.[6]