Vaktler (Coturnix) er ei slekt med hønsefugler i fasanfamilien. Slekten består som seks arter, hvorav én er utdødd.
| Vaktler | |||
|---|---|---|---|
_(6035291347).jpg) Harlekinvaktel (C. delegorguei)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coturnix Garsault, 1764 | |||
| Populærnavn | |||
| (vaktler) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | hønsefugler | ||
| Familie | fasanfamilien | ||
| Tribus | Coturnicini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Habitat: | terrestrisk, åpent terreng | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Afrika, Oseania | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Biologi
Vaktler er små fugler som høres oftere enn de sees. Stjerten er kort og dekkes av de uvanlig lange vingene. De har ikke spore. Vaktler lever parvis eller i små grupper på åpen grasmark og lignende områder. De vagler seg ikke i trær om natta. Arter som lever i tempererte områder, trekker til tropiske strøk om vinteren, og vaktlene er de eneste egentlige trekkfuglene blant hønsefuglene. De fem nålevende artene er utbredt i Eurasia, Afrika og Australia. En sjette art fantes på New Zealand, men døde ut på 1800-tallet.
Taksonomi
Mange hønsefugler som ikke regnes til slekta Coturnix, kalles også vaktler. Det gjelder for eksempel asiablåvaktel (Excalfactoria chinensis), sumpvaktel (Synoicus ypsilophorus) og buskvaktel (Perdicula asiatica) i fasanfamilien, samt alle artene i familien tannvaktler (Odontophoridae). Springvaktlene (Turnicidae) er derimot ikke hønsefugler.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[2][3][4]
- Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
- Phasianidae, fasanfamilien
- Pavoninae
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Tetraogallus, kongehøns (5 arter)
- Ammoperdix, (2 arter)
- Synoicus, (4 arter)
- Margaroperdix, (monotypisk)
- Coturnix, vaktler (6 arter)
- C. coturnix, vanlig vaktel
- C. japonica, engvaktel (monotypisk)
- C. delegorguei, harlekinvaktel
- C. coromandelica, regnvaktel (monotypisk)
- C. pectoralis, gressvaktel (monotypisk)
- †C. novaezelandiae, maorivaktel (monotypisk, utdødd cirka 1875)
- Alectoris, steinhøns (7 arter)
- Perdicula, (4 arter)
- Ophrysia, (monotypisk)
- Pternistis, frankoliner (24 arter)
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Pavoninae
- Phasianidae, fasanfamilien
- Phasianoidea, fasanfugler
Utdødde arter
På øyene i Makaronesia levde det flere endemiske vaktelarter som ikke kunne fly. Disse fuglene døde imidlertid ut i sen kvartær. Følgende arter har blitt vitenskapelig beskrevet:[5]
- C. gomerae, var utbredt på Hierro, La Palma, Tenerife og Fuerteventura
- C. alabrevis, var utbredt på Porto Santo
- C. centensis, var utbredt på Kapp Verde
- C. lignorum, var utbredt på Madeira
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
