Corazón Cojuangco Aquino (oppr. María Corazón Sumulong Cojuangco, populært kalt Cory Aquino) (1933–2009) var en filippinsk politiker som var landets president fra 1986 til 1992. Hun var enken etter den populære opposisjonspolitikeren senator Benigno S. Aquino (Ninoy), som ble myrdet på Manilas internasjonale lufthavn i 1983 ved hjemkomsten fra eksil.
Corazón Aquino | |||
---|---|---|---|
Født | 25. jan. 1933[1][2][3][4] Paniqui | ||
Død | 1. aug. 2009[5][1][2][4] (76 år) Makati | ||
Beskjeftigelse | Politiker, menneskerettsaktivist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | St. Scholastica's College College of Mount Saint Vincent Far Eastern University Ateneo de Manila University | ||
Ektefelle | Benigno S. Aquino | ||
Far | José C. Cojuangco | ||
Mor | Demetria Sumulong[6] | ||
Søsken | Josephine C. Reyes Jose Cojuangco Jr.[7] | ||
Barn | Benigno Aquino III Kris Aquino Ballsy Aquino-Cruz Pinky Aquino-Abellada Viel Aquino-Dee | ||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Filippinene[8] | ||
Gravlagt | Manila Memorial Park Sucat | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer
Ramon Magsaysay-prisen (1998)
Storbånd av Krysantemumsordenen Årets person i Time (1986)[9] Fulbright Prize (1996) World Citizenship Award (2001) Sikatuna-ordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Æreslegionen Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Frigjøreren San Martins orden Nishan-e-Pakistan Den hvite elefants orden Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet Filippinenes æreslegion Kalantiao's Order Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Signatur | |||
Liv og virke
Unge år
Cory Aquino var født som paret Don José C. Cojuangcos og Doña Demetria Sumulongs fjerde barn. Hun vokste opp i velstand i provinsen Tarlac, som medlem av en ledende familie i det filippinske oligarki. Paniqui, byen familien bodde i, er en av de få byer i provinsen der språket er pampangeño.
Cory Aquino ble utdannet av assumpsjonistnonner i Manila, ved Ravenhill Academy i Philadelphia i USA, ved Notre Dame Convent School i New York, ved College of Mount Saint Vincent i New York og ved Far Eastern University i Manila.
Da hun var 22 år gammel, giftet hun seg med Benigno S. Aquino, som akkurat var blitt valgt til borgermester for Concepción i Tarlac. Han ble etterhvert guvernør for provinsen og så senator. Under Marcos-tiden ble han arrestert, dømt til døden og så sendt i eksil. Corazón ledsaget sin mann i landflyktighet i 1980.
Politiker
Etter at Benigno S. Aquino ble myrdet på lufthavnen i Manila da han kom tilbake, gikk Corazón til politikken i hans sted. Hun ble leder for Laban-koalisjonen og stilte mot Ferdinand Marcos ved presidentvalget i februar 1986. Både Marcos og Aquino hevdet at de hadde vunnet, og begge lot seg hver for seg tas i ed som president den 25. februar. Etter folkelige demonstrasjoner (People Power Revolution) og uvillighet fra det militæres side til å slå ned protestene, forlot så Marcos landet.
President
Til tross for sin enorme personlige popularitet og den nye filippinske konstitusjon som ble vedtatt ved folkeavstemning i 1987, var Aquinos presidentperiode plaget av gjentatte kuppforsøk fra de yngre militære sjikt og under ledelse av oberst Gregorio B. Honasan (som tidligere hadde bidratt til at president Marcos ble styrtet), og måtte samtidig forholde seg til fortsatt geriljavirksomhet fra den kommunistiske «New People's Army».
Da hennes presidentperiode var forbi ble hun etterfulgt den 30. juni 1992 av general Fidel V. Ramos, Marcos' militære øverstkommanderende som under den folkelige revolusjonen hadde snudd Marcos ryggen og dermed vesentlig medvirket til maktskiftet.
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.