Concerto grosso
From Wikipedia, the free encyclopedia
Concerto grosso er en musikkform fra barokken med noen forgreninger til modernismen. Formen ble utviklet av italienske komponister, men også f.eks. Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach skrev musikk på formen. Concerto grosso likner i besetning og form på en triosonate, idet det vanligvis er tre solister (solistgruppe, concertino) som spiller sammen med et orkester (grosso eller ripieno) og støttes av basso continuo (generalbass). Det er dermed tre klangrupper som spiller mot hverandre. Concerto grosso betyr altså ikke bare «stor konsert».