![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Christine_de_Pisan_and_her_son.jpg/640px-Christine_de_Pisan_and_her_son.jpg&w=640&q=50)
Christine de Pisan
fransk poet og skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Christine de Pisan («de Pizan») (1364 – 1430) var en italiensk-fransk feministisk forfatter i middelalderen som med styrke utfordret samtidens kvinneforakt og stereotyper. Hun var selv den første kjente kvinnelige forfatter som levde av sitt forfatterskap[4] og således også den første kjente kvinnesakskvinne i europeisk litteratur.[5]
Charles Perrault | |||
---|---|---|---|
![]() Christine de Pisan underviser sin sønn (1410-1411) | |||
Født | Cristina da Pizzano 1364 Republikken Venezia | ||
Død | 1430 Poissy (Kongeriket Frankrike)[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, oversetter | ||
Far | Thomas de Pisan | ||
Barn | Jean de Castel Mattheus de Pisano[3] | ||
Nasjonalitet | ![]() | ||
Språk | Mellomfransk, italiensk | ||
Periode | 1399 – 1429 | ||
Viktige verk | Le Livre de la Cité des Dames, Le livre du chemin de long estude, The Treasure of the City of Ladies, Complainte amoureuse (I), Complainte amoureuse (II), Les lamentacions sur les maux de la France, Le Ditie de Jehanne d'Arc, Les heures de contemplation de la Passion, L'epistre de la prison de vie humaine, Passion Isabeau, Othea's Epistle, Le Livre des fais et bonnes meurs du sage roy Charles V, Les trois jugemens, Les sept psaumes allegorisés, Le livre de prudence, Le livre du corps de policie, L'avision Christine, Le livre du duc des vrais amans, Une epistre a Eustace Morel, Le dit de la pastoure, Les quinze joyes Nostre Dame, Le dit de la rose, Le Livre des épîtres du débat sur le Roman de la Rose, Les proverbes moraux, Le dit de Poissy, Le debat de deux amans, L'avision du coq, Les jeux a vendre, Virelais, Rondeaux, Les cent ballades, Les cent ballades d'amant et de dame, Les balades d'estrange façon, Autres balades, Encore aultres balades, Lais, L'oroyson Nostre Dame, L'oroyson Nostre Seigneur, Dédicace à la reine | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Hun fullførte 41 verk i løpet av sitt forfatterskap som varte i hele tretti år (1399 – 1429). Med sin kunnskap i italiensk var hun den som introduserte Dante til Frankrike. Hennes suksess stammet fra en lang rekke av innovativ skrivning og retoriske teknikker som kritisk utfordret mannlige forfattere, i første rekke Jean de Meun, som til hennes misnøye fremmet antifeminisme og kvinnehat i sine forfatterskap. Hennes tidlige høviske poesi er markert av hennes kunnskap i samtidens aristokratiske skikker og moter. Hennes tidlige og senere allegoriske og didaktiske avhandlinger reflekterer både selvbiografisk informasjon, men også hennes egen individualistiske og humanistiske tilnærming til den lærde tradisjonen i mytologi, legender og historie. Støttet av kongelige franske og engelske beskyttere, påvirket hun engelsk poesi på 1400-tallet. Hennes suksess stammet fra en bredt rekke av innovative skrive- og retoriske teknikker som kritisk utfordret kjente forfattere som Jean de Meun, forfatter av Roseromanen, som hun kritiserte som umoralsk.
I de senere tiår har Christine de Pisans verker fått ny betydning ved forskning fra blant annet hennes biograf Charity Cannon Willard[6] og historikeren Jeffrey Richards.[7] Noen forskere har argumentert at hun må bli sett på som en tidlig feminist som effektivt brukte litteratur for å overbevise om at kvinner kunne spille en viktig rolle i samfunnet, skjønt denne karakterisering har blitt utfordret av andre forskere som hevder at det er en anakronistisk bruk av ordet feminisme, eller at hennes overbevisning ikke var progressiv nok til at en slik betegnelse har betydning.[7]