Chathamøyene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Chathamøyene (engelsk: Chatham Islands) er en øygruppe i Stillehavet som tilhører New Zealand. Den ligger 860 km øst for Christchurch. Arealet er 966 km², spredt på rundt ti øyer innenfor en radius på 40 km, den største er Chathamøya og den nest største er Pittøya. De mindre øyene er ubebodde. Arkipelet er kalt for Rekohu («Tåkete sol») på det opphavelige, men nå utdødde språket moriorisk, og Wharekauri på maorisk. Det har offisielt vært en del av New Zealand siden 1842, og omfatter også landets mest østlige punkt, Forty-Fours, en liten øygruppe som ligger rundt 50 km øst for selve Chathamøya. Ved folketellingen i 2001 hadde øygruppen i alt 717 innbyggere i 6 bosetninger: Waitangi, Kaingaroa, Te One, Port Hutt, Owenga og Pittøya. Per 2013 var befolkningen sunket til rundt 600 innbyggere.[2]
Chathamøyene | |||
---|---|---|---|
Chatham Islands Rekohu (moriorisk) Wharekauri (maorisk) | |||
Land | New Zealand | ||
Øy | Chathamøyene | ||
Status | Spesiell enhetlig myndighet (Special unitary authority) | ||
Ligger ved | Stillehavet | ||
Oppkalt etter | HMS Chatham | ||
Adm. senter | Waitangi | ||
Tidssone | UTC+12:45 | ||
Areal | 966 km² | ||
Befolkning | 600 (2013[1]) | ||
Bef.tetthet | 0,62 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 116 meter | ||
Chathamøyene 44°00′S 176°30′V | |||