![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/Girard_Charles_Fr%25C3%25A9d%25C3%25A9ric_1822-1895.png/640px-Girard_Charles_Fr%25C3%25A9d%25C3%25A9ric_1822-1895.png&w=640&q=50)
Charles Frédéric Girard
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Frédéric Girard (født 8. mars 1822 i Mulhouse, død 29. januar 1895 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk biolog som spesialiserte seg i iktyologi og herpetologi.
Charles Frédéric Girard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. mars 1822[1][2]![]() Mulhouse[3] | ||
Død | 29. jan. 1895![]() Neuilly-sur-Seine Paris[4] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, zoolog, iktyolog, herpetolog, lege ![]() | ||
Utdannet ved | Georgetown University | ||
Nasjonalitet | Frankrike USA | ||
Arbeidssted | Harvard University | ||
Fagfelt | Zoologi, medisin[5] | ||
Girard ble født i Mulhouse, Frankrike og studerte ved universitetet i Neuchâtel i Sveits som student av Louis Agassiz. I 1847 fulgte han Agassiz som assistent til Harvard. Tre år seinere, kalt Spencer Fullerton Baird ham til Smithsonian for å arbeide med den voksende samlingen av nordamerikanske krypdyr, amfibier og fisker. Han arbeidet ved museet de neste ti årene og publiserte tallrike avhandlinger, mange i samarbeid med Baird.[6]
I 1854 ble Girard statsborger av USA. Foruten arbeidet ved Smithsonian, fikk han en doktorgrad i medisin ved Georgetown University i Washington, D.C. i 1856. I 1859 vendte han tilbake til Frankrike og ble to år seinere tildelt Cuvierprisen av Institut de France for sine verk om nordamerikanske krypdyr og fisker.[6]
Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut, sluttet Girard seg til de konfødererte statene som en mellommann for å skaffe kirurgisk og medisinske forsyninger. Etter krigen, ble han værende i Frankrike og begynte på en medisinsk karriere. Under den fransk-tyske krig tjenestegjorde som militærlege og publiserte en viktig avhandling om tyfoidfeber etter beleiringen av Paris. Girard praktiserte som lege inntil ca. 1888. I de påfølgende tre årene, utga han avhandlinger om naturhistorie.[6]
Han pensjonerte seg i 1891 og tilbrakte resten av livet i Neuilly-sur-Seine, hvor han døde i 1895.[6]