Cerebral parese

Cerebral parese, ofte forkortet CP, er en samlebetegnelse på en rekke forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en varig engangsskade på hjernen som har funnet sted før hjernen var fullt utviklet, dvs. under svangerskapet, i forbindelse med fødsel eller den første tiden etter fødselen. Forekomsten av cerebral parese er ca. 1/500 levendefødte barn.

Cerebral parese
Område(r)		Nevrologi,[1] pediatri
Symptom(er)		Tics, tågång, spasme, muskelstivhet, språkvansker
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		G80
ICD-9-kode		343
OMIM		603513
DiseasesDB		2232
eMedicine		1179555, 310740
MeSH		D002547

Den hyppigste årsaken til cerebral parese er i dag for tidlig fødsel; omtrent halvparten av barn med cerebral parese er født før termin. Medisinske framskritt som har økt overlevelsen for ekstremt premature barn antas å være en grunn til at forekomsten av CP ikke har endret seg vesentlig de siste 30 år.

5 % av CP-tilfeller skyldes komplikasjoner under fødsel, særlig tilstander som gir langvarig oksygenmangel hos barnet, slik som blødninger, asfyksi og langvarige kramper.

Ca. 15 % av CP-tilfeller skyldes forhold etter fødsel (inntil nervesystemet er fullt utviklet mellom to og tre års alder). Særlig alvorlige infeksjoner i nyfødtperioden (meningitt/neonatal sepsis) kan etterlate varig skade i form av cerebral parese i denne perioden.

Ut fra dominerende type av nevrologiske forstyrrelser klassifiseres cerebral parese på følgende måte:

• Spastisk (70-80 %): Økt hviletonus i muskulaturen pga. svikt i overføring av hemmende nerveimpulser.
  • Spastisk hemiplegi: Halvsidig spastisitet, rammer motsatte side i forhold til hjerneskadens lokalisasjon.
  • Spastisk diplegi: Hele kroppen rammet, men beina er mer preget enn armene. Dette gir karakteristisk ganglag. I tillegg har disse pasientene typisk problemer med skjeling (strabismus) på grunn av svekket kontroll av øyemuskulatur. IQ er oftest normal.
  • Spastisk tetraplegi: Rammer hele kroppen, både armer og bein, ofte sterkt funksjonshemmet uten gangfunksjon. I tillegg sees også halvsidig tremor. Det autonome nervesystemet er ofte hypersensitivt, og dette kan medføre problemer i tilknytning til mage-tarm- og urinsystemet.
• Ataksisk (10 %): Skade på lillehjernen gir uttalte balanse- og koordinasjonsproblemer.
• Dyskinetisk (10-20 %): Denne formen er preget av varierende muskeltonus med plutselige ufrivillige bevegelser som gjør det vanskelig å utføre mer presise handlinger.

Virkningene av cerebral parese varierer fra individ til individ. Milde tilfeller gir bare litt underlige bevegelser og håndkontroll. De hardest rammede vil ha nesten ingen muskelkontroll, noe som påvirker både bevegelse og tale i stor grad.^[2]

Behandling av CP har som målsetning optimalisere funksjonsevne og hindre komplikasjoner, og forutsetter et bredt samarbeid mellom lege, fysioterapeut, logoped, sosionom og andre instanser.

Det går an å fungere på en god måte, særlig for dem som er rammet av milde former av tilstanden, dog med større utfordringer i hverdagen enn folk flest.

Referanser

1. Klinická neurologie: část speciální (på tsjekkisk). ISBN 978-80-7387-389-9. Wikidata Q90835855.
2. «Cerebral parese». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 10. januar 2010. Besøkt 10. august 2007.

Eksterne lenker

• Cerebral Parese-foreningen: Artikkel om CP
• Cerebral pareseregisteret i Norge ble i 2006 godkjent som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister av Sosial- og helsedirektoratet^{[død lenke]}

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.