![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/Carl_W._Schnitler.png/640px-Carl_W._Schnitler.png&w=640&q=50)
Carl W. Schnitler
norsk kunsthistoriker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Wille Schnitler (født 24. juni 1879 i Brandval, død 28. oktober 1926 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og professor.[2]
Carl W. Schnitler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. juni 1879[1]![]() Brandval | ||
Død | 28. okt. 1926[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, professor ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Etter examen artium 1896 fra Kristiania katedralskole og filologisk embedseksamen 1904 fra Universitetet i Oslo, ble han i 1912 stipendiat i kunsthistorie. Fra 1906 til 1916 var han kunstanmelder i Aftenposten. Ved universitetet foreleste han fra 1918 og ble i 1921 professor. Han skrev flere betydelige verk, bl.a. Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede og Norges kunstneriske opdagelse. Før han døde i 1926 rakk han å skrive bøker fra flere reiser i Europa.
Han var sønn av sogneprest Hans Peter Schnitler (1836–94; se Schnitler (slekt)) og Marine Sophie Petrea Wille (1848–1919). Han ble gift i 1926 med Elisabeth Konow Bruenech (1898–1994), men døde noen få uker senere etter en operasjon.