Carl Petersen (arkitekt)
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Carl Christian Petersen (født 17. januar 1874 i København, død 19. juni 1923 i København) var en dansk arkitekt, keramiker og professor ved Kunstakademiets Arkitektskole. Carl Petersen var en nøkkelperson i gjenoppblomstringen av Nyklassisismen, ikke minst gjennom hovedverket Faaborg museum. Han døde ung, men nådde å påvirke en hel generasjon i retning av nyklassisismen. Han var i 1909 en av medstifterne av den kortlivede utbrytergruppe Den fri Architektforening.
Carl Petersen var sønn av guide, senere veiassistent i Ribe og Århus Amter Poul (Pavia) Simon Petersen og Nicoline Christine Buch. Hans skolegang foregikk på Sorø Akademi, han tok præliminæreksamen i 1890, ble tømrersvenn og ble dimittert fra Teknisk Skole. Han ble opptatt på Kunstakademiet i alminnelig forberedelsesklasse i september 1896 og var elev her til 1901. Deretter gjennomgikk han et fruktbart selvstudium, især sammen med vennene Hans Koch, Ivar Bentsen og Povl Baumann. Han var medarbeider hos Martin Borch, Martin Nyrop (ved København rådhus) og på Statsbanernes tegnestue under Heinrich Wenck 1901-1902 og 1907-1911. Han var på reiser til Lübeck og Berlin.
Han ble medlem av Akademiets Plenarforsamling og av Akademiraadet i 1918, professor i bygningskunst ved Akademiet 1918, medlem av Det særlige Bygningssyn 1918, Akademiets representant ved Teknisk Skole 1918 og var arkitekt for Thorvaldsens Museum 1919-1922.
Carl Petersen ble foreldreløs som 8-årig og ble hos frøken Betty Schlegel i Sorø oppdratt i et hjem preget av kunstneriske idealer fra kretsen om H.E. Freund og M.G. Bindesbøll. I Sorø Akademi levde han i rom dekorert av Hilker, og i Christen Dalsgaard fikk han en tegnelærer som også arbeidet med gullaldertidens klare farver. Carl Petersen mintes bestandig senere, at en av Dalsgaards stuer hadde vegger i ren koboltblåt. Disse barndomsinntrykk av 1840-årenes kultur, der overvintret i Sorø, fikk etter hans egne utsagn avgjørende betydning for hans senere utvikling. Studier og iakttagelser av – særlig asiatisk – keramikk blant annet på etnografisk samling utviklet ytterligere hans sans for stoff- og farvevirkninger. I sin første større artikkel Porcelæn (Kunstbladet 1910) skriver han: «vor Tid savner kunstnerisk Maalbevidsthed, den ejer hverken Klassicismens sikre Herredømme over Linie og Form eller Østasiaternes overlegne Behandling af Farve- og Stofvirkninger den dekorative Kunsts fire Elementer».
Det er som et program for Carl Petersens arbeide, hans bestrebelser etter å nå til, som han skrev om C.F. Hansen, å benytte «de kunstneriske Midler med en klar Bevidsthed, der udelukker Tilfældigheder». Hans første betydningsfulle arbeider faller var innen keramikken. Fra 1904 arbeidet han med sin egen ovn i rytterskolen i Hvidovre. I underglasurens blomstringsperiode grep han tilbake til de rene pottemakervirkninger i små arbeider i en primitiv teknikk, blant annet modeller til billige bruksgjenstander (solgt til Wertheim i Berlin). Senere (fra 1911) utførte han for Bing & Grøndahl mere forfinet stentøy. Fra de første mer skønvirkepregede arbeider når han til å gi sin dekorative kunst et særpreg av fortettet dekorasjon og edel stoffvirkning.
Kampen om Frue kirkes spir kalte ham frem sammen med Hans Koch og andre – til en ivrig og varm fortolkning av C.F. Hansens kunst ved artikler og utstillingen i 1911. Samtidig med at han og hans venner fikk vendt stemningen, skapte de en stigende interesse for C.F. Hansens arkitektur. Maleren Peter Hansen gjorde Faaborgs mesén Mads Rasmussen oppmerksom på Carl Petersen, og i 1912 ble det overlatt ham å tegne Faaborg Museum. Eksteriøret har særlig i utformningen av inngangspartiet tydelige trekk av C.F. Hansen, interiørene er sterkere påvirket av Gottlieb Bindesbøll, men ingen steder er det noen direkte etterligning. En mer bevisst utnyttelse av arkitekturens estetiske virkninger var ikke sett i nyere bygningskunst.
De sparsomme detaljer var kun benyttet for å artikulere og understreke hovedformenes markante motsetninger. Farver, belysning, stoffvirkninger, alt ble presist utnyttet. Hans egenartede følsomhet for kunst var koblet med en usedvanlig evne til å analysere og klarlegge estetiske prinsipper, således som han gjorde det i artiklene om Modsætninger og Stoflige Virkninger og den utrykkte om Farver. Han fant åndsfrender i den samtidige Vilhelm Wanscher, der skrev om Den æstetiske Opfattelse af Kunst, Ivar Bentsen, som på sin måte analyserte tidens danske bygningskunst, Povl Baumann, der fortolkede den tyske og engelske. Han kom til å stå som en fører for en mer bevisst arkitektur og ble i 1918 professor ved arkitekturskolen. Valget av denne autodidakt hadde en sterkt moralsk virkning som et tegn på en overraskende og forjettende idealisme hos en gammel institusjon.
På det tidspunktet var hans helse imidlertid allerede svekket, og han innfridde ikke helt de forventninger, man måtte stille til ham. Ubegavede epigoner skapte en åndløs nyklassisisme, der for offentligheden kom til å stå som uttrykk for hans bestrebelser. Selv så han klart, at nåtiden måtte uttrykke seg annerledes enn empiretiden. Da grunnen mellom Kastelvej og Classensgade tilhørende Det Classenske Fideikommis skulle bebygges, foreslo han i samarbeide med Hans Koch å forme bebyggelsen som en eneste stor randbebyggelse omkring et større parkanlegg mod syd, i stedet for som foreslått av kommunen å legge den ene halvdel ut til park og bebygge den andre med små trange lukkede karreer.
Disposisjonen var revolusjonerende og slående riktig og ble gjennomført etter hans død - bebyggelsen ved Classens Have - ved andre arkitekter (Povl Baumann, Ole Falkentorp og Peter Nielsen). Beslektet med denne store idé var hans i praktiske henseender problematiske forslag til et nasjonalmuseum liggende som én lang stokk i Kongens Have langs Gothersgade.
Han ble gift 10. juli 1901 i København med Ingeborg Sofie Borgen (15. februar 1868 i København – 25. oktober 1940 i København), datter av kaptein, graver og stadsbedemand Edvard Borgen og Elise Julie Antonie Rohde.
Carl Petersen utstilte verk på Kunstnernes Efterårsudstilling 1905, 1918, Charlottenborg Forårsudstilling 1915-16, 1920-22, 1924, Grønningen 1915-17, Den fri Architektforening 1915 (medstifter 1909), Stockholm 1918, Verdensudstillingen i Paris 1925, hvor han vant gullmedalje for keramiske arbeider. Posthumt ble hans verker vist på Soransk Kunst 1936 og Danish Art Treasures, London, 1948.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
