brann i Brattlitunnelen på riksvei 827 i Narvik From Wikipedia, the free encyclopedia
Brunostbrannen, også omtalt som ostebrannen og på engelsk som The Goat Cheese Fire, var en lokal mediasak som omhandlet en brann i Brattlitunnelen på riksvei 827 i Narvik (da Tysfjord) kommune i Nordland. Saken vakte raskt nasjonal oppmerksomhet, med omtale blant annet i VG og Aftenposten, [1][2] og etter hvert internasjonalt.
Rundt klokken 20.30 den 17. januar 2013 kom en tilhenger lastet med 27 tonn brunost i brann i Brattlitunnelen. Vogntoget var på vei sørover mot Kjøpsvik og sjåføren fikk hektet av tilhengeren, som ble stående igjen rundt 150 meter fra innslaget mot sør i den over 3500 meter lange tunnelen. Årsaken til brannen ble antatt å være at det tok fyr i hjullagrene.[3][4]
Det høye fettinnholdet i brunost fører til at det frigis enorme mengder med energi når den forbrennes.[5] I en lignende brann i 1999 i Mont Blanc-tunnelen på grensen mellom Frankrike og Italia døde 39 personer da en lastebil med mel og margarin tok fyr, og i 1919 omkom rundt 20 personer og 150 ble skadet da en melassetank eksploderte i Boston.[6]
Etter fire dager var brannen endelig slukket den 21. januar. Flere sikringsbolter ble skadet i varmen, og måtte skiftes ut, i tillegg til at fjellet var sprukket i flere retninger og det ble ventet at veien ville forbli stengt i 2-3 uker.[7][8] Etter nærmere ettersyn og undersøkelser viste det seg at brannen hadde forårsaket så store skader at tunnelen ble forventet stengt i over en måned. I tillegg til en nedvasking for å få fjernet sot, røyk og gasser måtte lys- el-, nød- og automasjonsanlegg samt vifter over en lengde på minst en kilometer skiftes ut. PE-skummet i deler av tunnelen var oppbrent og det måtte på plass ny frost- og vannsikring.[9]
Allerede få dager etter hendelsen ble NRK kontaktet av internasjonale TV-selskaper som ønsket bilder fra brannen.[10] Det britiske kringkastingsselskapet BBC la ut historien på sine nettsider den 22. januar under tittelen «norsk geitostbrann stenger tunnel»,[11] og i dagene som fulgte har saken vært omtalt også blant andre i The New York Times,[12] Toronto Sun,[13] Sky News,[14] Alaska Dispatch[15] og på nettsiden til Discovery Channel.[16] Den 24. januar fikk brunostsaken omtale på den uavhengige amerikanske radiokanalen National Public Radio der man stiller spørsmål om hva denne osten inneholder ettersom den kunne brenne i fire dager, i tillegg til på en humoristisk måte å stille spørsmålet man er trygg og om FN kjenner til problemet.[8][17]
Tettstedet Kjøpsvik, som ligger på nordsiden av Tysfjorden ble med brannen veiløst, og hadde kun forbindelse sørover med ferge til Drag. Det kom raskt krav om at bilferga MF «Vardehorn» (som vanligvis trafikkerer Drag–Kjøpsvik) skulle settes inn i et trekantsamband som også innbefattet anløp av Skarberget på europavei 6 og som ville gi en mer direkte forbindelse mot Narvik enn omkjøring via Drag til Bognes og deretter ferge til Skarberget ville gi.[18] Den 23. januar ble trekantsambandet satt opp, men det ble lagt ned igjen fra og med den 7. februar i samråd med Tysfjords ordfører, Tor Asgeir Johansen, begrunnet med at nytteverdien var for liten i forhold til de økonomiske kostnadene. Som erstatning ble rutetilbudet til Drag justert slik at bedre korrespondanse med ferga på europavei 6 kunne oppnås.[19][20] Likevel skapte den stengte veien problemer i form av forsinket postgang som blant annet ga problemer for leveransen av viktige medisiner og blodprøver. Etterhvert ble Cominors daglige bussturer og taxikjøringen mellom mellom Kjøpsvik og Narvik stoppet opp med ny rute til Sætran, noe som spesielt rammet skoleelever hardt. Brannen har også gitt store tap for enkelte aktører i det lokale næringslivet.[21]
Riksveien til Kjøpsvik, og fergesambandet videre til Drag er, med en årsdøgntrafikk på 541 personbilenheter (2012),[22] en av Nordlands mest trafikkerte fergestrekning. Den blir også i stor grad benyttet som rute for tungtransporten som går mellom Narvik og Fauske, for å unngå tre ekstra stigninger langs europaveien.[8]
Som en følge av brannen i Brattlitunnelen skrev Steigens ordfører, Asle Schrøder, brev til samferdselsminister Marit Arnstad og Nordland fylkeskommune der han ønsker å få satt fokus på en forlengelse av fylkesvei 17 (Kystriksveien) nordover fra Bodø. Dette begrunnes med at europavei 6 er den eneste veiforbindelsen mellom Nord-Salten og Bodø, en strekning med 15 tunneler. I tillegg har Steigen kommune kun en veiforbindelse ut som går via den åtte kilometer lange Steigentunnelen. Det vises til at en hendelse som fører til en eventuell stengning av tunnelen, vil føre til store kommunikasjons- og logistikkmessige problemer for Steigen.
Den 22. februar ble tunnelen igjen åpnet for trafikk på dagtid med fortsatt pågående vedlikeholdsarbeid, nattestegning[23] og kjøring med følgebil til enkelte tider av døgnet. Reperasjonskostnadene etter brannen beløp seg på 8,2 millioner kroner. I tillegg vil kostnadene til sikringstiltak komme på ytterligere tyve millioner kroner.[24] Oppgraderingsarbeidet etter tunnelbrannen er forventet å være ferdigstilt i løpet av oktober 2015, med forventede kostnader på rundt 35 millioner kroner.[25]
Det brannfarlige PE-skummet, som brukes som isolasjon i tunneler, skal dekkes med betong for å hindre branner å utvikle seg inne i tunnelene. Per februar 2013 var det 195 norske veitunneler som ikke var dekket med dette betonglaget. Brattlitunnelen er, fortsatt etter gjenåpningen, en av dem.[26]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.