Britisk Kaffraria
From Wikipedia, the free encyclopedia
Britisk Kaffraria var en koloni/underordnet enhet i dagens Sør-Afrika som bestod av distriktene rundt det nåværende King William’s Town og East London.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Begrepet kaffraria kommer fra det arabiske ordet qafir som ble adoptert[klargjør] i swahili og som betyr «vantroende». Europeerne i Sør-Afrika knyttet ved en misforståelse begrepet opp mot svarte bantu-talende folk, og Britisk Kaffraria henspiller dermed på landet hvor de svarte bor (se ellers begrepet kaffer som i dag ses på som et nedsettende begrep for svart afrikaner i Sør-Afrika). Kaffraria ble brukt om en videre region som bestod av blant annet Britisk Kaffraria.
De afrikanske innfødte ble styrt av høvdinger fra rarabe–stammen blant xhosaene. Ngqika (Gaika) var høvding fra 1797 til 13. november 1829, da Sandile overtok som høvding frem til 1. juni 1878.
Området ble annektert til den britiske Kappkolonien som Provinsen Queen Adelaide, men allerede den 5. desember ble annekteringen annullert av Kappkolonien. 10. desember ble den omdøpt til Landdistriktet Queen Adelaide. Mellom 1835 og 1847 var Grahamstown dets hovedstad.
Området ble igjen annektert til Kappkolonien den 17. desember 1847, denne gang som Britisk Kaffraria–kolonien, og King William's Town ble dens hovedstad. Britisk Kaffraria ble en separat kronkoloni 7. mars 1860, og den ble til slutt innlemmet i Kappkolonien 17. april 1866.